Birgitte Tengs-saken: Vitnet fortsetter forklaringen

Etter en lengre lunsjpause skal samme vitne forklare seg videre. Nå skal de snakke om avhørene av fetteren.

Vitnet sier han ikke hadde noe med avhørene å gjøre, at det var Kripos. Han kjørte fetteren frem og tilbake mellom fengsel og avhør, og tok han med inn til avhørene. Da avhørene fant sted var han på et annet rom, men han var med fetteren i pausene i avhørene. Han var ikke inne i avhørene, hadde ingenting med hvordan avhørene ble lagt opp.

Vitnet skrev en protokoll som ble lagt frem i retten ved en tidligere rettsrunde. Aktor skal ikke spørre han om detaljer i avhørsteknikk. Hun spør hva hensikten med protokollen var.

– Det var for å ha orden på pauser, når vi henta han, når han fikk mat, sånne ting. På en måte en logg, forklarer vitnet.

Aktør leser opp fra notatboken. I den kommer det frem at fetteren ble forklart at faren ikke ga han alibi. En gjeng på åtte kamerater av fetteren hadde kommet opp til faren til fetteren og sagt at uansett hva som kom frem så var de glad i fetteren. Det kunne de bruke i avhør, konkluderte de.

Fetteren hadde lurt på om han måtte ha brev og besøksforbud gjennom hele perioden, og han mente det ville være hardt.

Det står at faren til fetteren hadde blitt forbannet over et avisoppslag der det stod at han skulle endre forklaringen. Nå ville han ikke trekke forklaringen tilbake likevel. Politiet vurderte å sende ut pressemelding om at det ikke var hold i dette.

Vitnet blir spurt om det at faren til fetteren skulle forandre forklaring, og at disse opplysningene kom ut ble forelagt fetteren. Det husker ikke vitnet.

Vitnet har i loggen skrevet tanker om hvilke strategi de bør ha når de snakker med fetteren. De måtte gi, men ikke for mye, måtte ikke snakke seg inn i en konflikt med fetteren.

– Fetteren må sitte med et inntrykk av at vi sitter med flere opplysninger enn vi har, står det.

Fetteren skal ha vært glad for pausene fordi de «kunne snakke fotball». Vitnet har då fått beskjed om at han må være streng og få fetteren til å holde seg til sak.

– Det gikk ikke an han ikke husket, den tror vi ikke på, står det om en av forklaringene til fetteren, der han sier han ikke husker å ha drept Birgitte.

Når fetteren hadde begynt å snakke om fotballresultater i en pause hadde vitnet vært avvisende. Sa han hadde viktigere ting å tenke på.

Fetteren ble fortalt at ingen i Kopervik trodde politiet hadde tatt feil mann. Kort tid etterpå begynte fetteren å snu.

– Fetteren har nå begynt å forandre seg, ting kan være på gang, står det i boken.

Fetteren hadde blitt fortalt at faren ikke ville ha han ut om det var rimelig tvil, om han hadde gjort det.

Fetteren fikk beskjed om at lappen han hadde skrevet om at han hadde drept Birgitte ikke var nok, han ble bedt om å regissere en film av handlingen.

Vitnet har skrevet sine tanker om fetteren sin regissering, han syntes det var interessant. Avhører skulle fortsette med samme metode senere. Når han får opplest noe av det fetteren har skrevet på et annet tidspunkt får han frysninger.

– Det er tydelig at han nå har begynt på den rette forklaringen, skriver han.

Da fetteren ble fortalt at han var personen i fortellingen han hadde skrevet nektet han først, men etter litt press sluttet han å argumentere mot dette.

Fetteren ble så bedt om å bli med opp på åstedet for å fortelle der hva som har skjedd. Fetteren begynte å få mareritt om spøkelser uten hode, som skulle være Birgitte.

– Fetteren har sagt at Birgitte nok har ramlet og slått hodet i en stein. Vi må få fetteren bort fra den forklaringen, det er ikke den forklaringen vi vil ha, står det også.

Avhører hadde «plumpet litt uti» og hadde sagt at fetteren refererte til det som ble sagt i fengslingsmøte.

På et tidspunkt får fetteren beskjed om at de må ha en fremgang på forklaringen i løpet av uken. Aktor lurer på hvorfor de hadde frist på ei uke, det husker ikke vitnet.

Avhørere truer fetteren, sier at spøkelset av Birgitte vil fortsette å komme opp i sengen hans og si han må si noe om han ikke innrømmer det.

Vitnet sier at en dommer hadde gitt de beskjed om at de hadde en tynn sak, og en psykolog sa at de bare måtte trykke på. Det var da disse truslene kom.

Aktor kommenterer at vitnet to ganger skriver at fetteren har sagt at han ikke husker tingene han forteller om. Vitnet skriver at han tror fetteren har begynt å fortrenge igjen. I dag forklarer vitnet at han fortalte dette til avhørerene, men husker ikke hva de hadde å si til det. Han skrev ingen rapport på det.

I april 97 spurte fetteren en sykepleier i fengelset om det gikk an å glemme at en hadde begått drap. Vitnet mener han også rapporterte dette videre, men dette ble heller ikke skrevet rapport om.

Aktor er ferdig å lese opp, og ingen hadde flere spørsmål til vitnet, så dette vitnet er da ferdig. Det er ett vitne igjen i dag.