Birgitte Tengs-saken: Venninne nummer to forklarer seg

Etter at første vitne er ferdig å forklare seg er det enda ei venninne som nå skal forklare seg for retten. Hun blir også bedt om å fortelle om hvordan hun ble kjent med Birgitte.

– Vi ble kjent da jeg gikk i barnehage med henne, jeg var sikkert fem år, sier vitnet.

Vitnet forklarer at det varierte hvor mye de var med hverandre, men at de var veldig mye med hverandre.

– Hun spiste middag med meg nesten hver dag på barneskolen, sier hun.

Siste året før drapet hadde de litt mindre kontakt. Vitnet forteller at kontakten var litt av og på våren før drapet, de gikk på forskjellige skoler.

– Hun var veldig glad, blid, utadvent. Nysgjerrig. Morsom. Varme. Et fint menneske, sier hun.

Vitnet forteller hva hun gjorde 5. mai 95. Hun var hjemme og var barnevakt, så hun var ikke ute i Kopervik den kvelden.

Hun blir bedt om å beskrive klesstilen til Birgitte. Hun mener Birgitte ikke var motebevisst, men kledde seg ordentlig. Brukte mye farger. Hun blir spurt hva Birgitte var ikledd drapskvelden, vitnet forteller det hun antar hun brukte, men er ikke sikker.

– Dette var klær hun hadde på seg når hun følte seg ekstra fin, sier vitnet.

Vitnet var med og kjøpte kjolen Tengs hadde på seg drapsnatten.

– Hun var mer opptatt av å være komfortabel i det hun kledde seg i. Så kan det ha skjedd en endring det siste året, at hun kan ha sett at det var kjekt å føle seg litt fin, kanskje, sier vitnet.

Vitnet blir spurt hvilken vei de ville tatt om de skulle gå hjem fra Kopervik, fordi de bodde i samme område.

– Det ville vært mest logisk å ikke gå over Bygnesmarka hvertfall, for der var det ingen sykkelvei, det var mye bil og mørkt. Så jeg vil tro det vi hadde gjort er å gå gangveien opp mot gymnaset, og så gå opp Øygardsveien. Så vil det variere om en tok gamleveien eller sundveg, sier vitnet. Øygardsveien var en stor del av presentasjonen politioverbetjent Paulsen snakka om tidligere tirsdag.

Vitnet forklarer retten nøyaktig hvor hun ville gått, og refererer til kartet Paulsen vise frem tidligere på dagen.

Vitnet sier det ikke var noe mønster for om de gikk gamleveien eller den nye, men at de kanskje gikk den nye om de håpet på å bli plukket opp og kjørt.

Hun sier, som det tidligere vitnet, at haiking var vanlig, men at det var vanligere å haike med fremmede på dagtid for å komme seg til Haugesund. En kjente folk på Kopervik, så det var enklere å få skyss med noen en kjente.

Hverken dette eller det forrige vitnet kjenner til noen konflikter Birgitte har vært i.

Om haiking sier vitnet at alle foretrakk å haike med folk de kjente, men at hun i etterkant har blitt fortalt at Birgitte ofte haiket med ukjente.

Vitnet forteller at hun hadde haiket sammen med Birgitte og ei annen venninne en gang på Karmøy. De hadde blitt plukket opp av en «godt voksen mann», og så kom det ei hånd på låret til Birgitte som satt fremme. Da hadde de fått han til å slippe de av på en bensinstasjon for å unngå å fortelle ham hvor de bodde.

Så er vitne nummer to ferdig, og retten tar en liten pause.