Birgitte Tengs-saken: Tiltalte forklarer seg om telefonsjikane og blotting

Aktor referer til flere episoder der tiltalte har blitt dømt for telefonsjikane. En av de han hadde ringt var en tidligere kjærestes arbeidsgiver. Aktor spør hvorfor han gjorde det.

– Jeg hadde behov for sosial kontakt.

Tiltalte vet ikke hvorfor det var akkurat denne personen han ringte.

Aktor leser opp fra et avhør at tiltalte hadde ringt rundt 50 ukjente folk. Tiltalte sier det nok stemmer hvis han har sagt det, men han kan ikke huske det i dag.

– Siktede har forklart at hans egentlige mål med å ringe er å snakke med noen. Han syns det er mer ubehagelig å snakke med menn enn damer, så da fokuserer han på kvinnenavn. Det var tilfeldige navn med unntak av den tidligere samboerens sjef, som ikke var tilfeldig, siterer aktor.

Aktor går videre til en tidligere dom for blotting. Denne dommen kom etter at han ble løslatt fra straffen etter telefonsjikanen.

– Hva er årsaken til at du blotter deg? spør aktor.

– Jeg ønsker oppmerksomhet fordi jeg var ensom, svarer tiltalte.

Aktor spør hva han ønsker å oppnå med å blotte seg.

– Jeg vet i dag at det hjelper ingenting. Det var utrolig dumt å gjør, jeg er lei meg for at det har skjedd, og jeg beklager det på det sterkeste. Jeg ble ikke seksuelt tilfredsstilt av det, det var mer spenninga i å snike seg rundt, sier tiltalte.

– Hvordan valgte du ut hvem du skulle blotte deg for?

– Jeg så de når jeg kjørte, når de gikk på fortauet, så kjørte jeg lengre frem og venta på de, svarer tiltalte.

– Er det noe spesielt du ser etter, er det noe spesielt ved de du blotta deg for?

– Sånn som jeg kan huske var det ingenting spesielt med de, de var helt vanlig kledd.

– Kan du si noe om alderen deres?

– Det var fra 16-17-18 og oppover.

Aktor spør så om hva reaksjonen var.

– Noen har ledd, noen skvatt til og var skremt der og da, så gått videre. Ei dame stoppa opp, sa hun var fra politiet, så ba hun meg å stikke av. Så da stakk jeg av. En annen gang, stoppa hun ene og sto og så på, så kneppa jeg igjen, så gikk vi bortover gata sammen. Samme jenta møtte jeg senere på kvelden, da stod hun og haika på markedet, og jeg kjørte henne hjem til Kopervik.

Aktor spør om tiltalte stoppa når han så folk bli skremt. Han sier han ikke husker hvor mange ganger han gjorde det. Aktor spør hva han gjør når de han har blotta seg for går videre, om hun har fulgt etter dem.

– Bare en, det var hun jeg gikk og snakka med, som jeg kjørte hjem etterpå. Det er ei annen som hevder jeg har gjort mye, pressa henne opp til en vegg, tatt henne på brystene, men det kan ikke jeg huske at har skjedd. Men jeg ble dømt for den. Advokatene anka, men de anka ikke at jeg hadde gjort det, bare straffeutmålingen, sier tiltalte.

– Har du tenkt på at det kan være skremmende når du gjør disse tingene?

– Jeg har selvfølgelig tenkt på det i ettertid. Men jeg kan ikke si om jeg tenkte på det der og da, svarer tiltalte.

Aktor leser opp fra et avhør der han gikk i detalj på hendelsesforløpet i en konkret hendelse. I det gikk han etter ofrene og snakket med dem etterpå, de hadde ledd da de ble oppmerksom på han. Hun leser opp fra en annen situasjon der offeret ble redd da han fulgte etter, at han skjønte hun ble redd, men at han var på vei til bilen sin som var i den retningen.

– Jeg har ikke hatt en intensjon om å skremme og følge etter. Men det er tøft å høre deg lese opp dette, sier tiltalte.