Birgitte Tengs-saken: – I verste fall kunne det gått galt

Aktor leser opp et referat fra avhør i ettertid av overfallet. I avhøret husker ikke tiltalte noen detaljer om hva som skjer, men at han kom til da psykologen slå han i ansiktet. Men han har et klart bilde av at det var ei snor der.

Deretter leser hun om et oppfølgingsavhør, der tiltalte fortsatt ikke husker mye detaljer, men at han gikk etter henne og la snoren om halsen på psykologen.

– Siktede kan ikke huske at snoren røk, han våknet først da psykologen slo han i ansiktet, siterer aktor, før hun spør hva som hadde skjedd om psykologen ikke hadde slått han og snoren hadde røket.

Tiltalte sier at han ikke husker detaljer. Aktor stiller spørsmålet igjen.

– I verste fall kunne det gått galt. Hun kunne blitt kvelt. Men jeg hadde ingen intensjon om det. Jeg hadde ingen hensikt om å klemme eller noen ting, jeg, det var bare å skremme som var intensjonen.

Aktor spør tiltalte hva han ville oppnå ved å oppsøke psykologen denne dagen. Tiltalte sier det er vanskelig for han å svare på. Aktor leser opp fra avhør igjen. Hun leser opp at han i stigende grad har hatt seksuelle fantasier om psykologen i ukene før hendelsen. Hun spør om det var dette som gjorde at han oppsøkte henne.

– Ja, sier tiltalte.

Aktor spør tiltalte om han brukte en kondom.

– Jeg tror det, sier tiltalte.

Nå referer aktor til et bilde tatt av noen klær på soverommet hans i Kopervik. Hun spør om det var de tiltalte hadde på seg da han overfalt psykologen. Tiltalte sier det nok var det, men at han ikke husker.

Aktor viser frem bilder av halsen til psykologen i etterkant, og sier hun ikke har mange flere spørsmål om denne hendelsen. Aktor forklarer at tiltalte hadde reist inn til Haugesund for å finne ut hvor adressa var, før han reiste tilbake til Kopervik, sov, og kledde på seg dameklærne. Hun spør om han hadde planlagt hva han skulle gjøre.

– Det er vanskelig å si, svarer tiltalte.

Tiltalte sier han ikke husker å ha reist inn til Haugesund på dagtid.

– På dette tidspunktet hadde han mistet alle hemninger, og ingenting kunne stoppe han fra å oppsøke psykologen. Siktede følte seg programmert til å gjøre det, men han håpet på at hun ikke skulle være alene hjemme, for en samboer hadde kunnet vekket ham og stoppet han fra å gjøre det, siterer aktor fra et avhør.

Aktor spør hvordan tiltalte følte seg etter hendelsen.

– Etterpå dro jeg hjem til Kopervik. Jeg tror jeg følte meg ille til mote, men å beskriva detaljer i dag blir umulig for meg.

I avhøret står det at tiltalte ble værende og snakket med psykologen litt, og at han ikke trodde hun kom til å anmelde. Han var rolig da han kjørte hjem igjen, for nå var han våken. Psykologen skulle rådføre seg med andre.

– Da har jeg ikke flere spørsmål om den saken, sier aktor.