Birgitte Tengs-saken: Ei tredje venninne forklarer seg

Etter en liten pause skal dagens siste vitne, ei tredje venninne av Birgitte Tengs, forklare seg til retten.

Som de andre blir hun bedt om å forklare hvordan vennskapet deres var. Hun beskriver, som de andre, Birgitte:

– Hun var vennlig, snill, smart, dyrekjær, utadvent, sier vitnet.

Alle de tre som har vitnet i dag har blitt spurt om Birgitte gikk mye på konsert, samtlige har svart at hun var veldig interessert i musikk, men at det ikke var mange konserter de kom inn på fordi de ikke var gamle nok. Men de gikk av og til på konserter.

Den 5. mai kom Birgitte bort til denne venninna, men Birgitte var for tidlig så hun måtte vente mens vitnet gjorde seg klar. Så gikk de av sted sammen mot Bygnes, forteller vitnet. Vitnet har lest i dagboka si fra denne tida for å huske detaljer, sier hun.

– Jeg tror ikke jeg fulgte henne hele veien. Det vi pleide å gjøre var at vi skiltes i et kryss der en vei går til Bygnes og en til Kopervik. Jeg tror det var der vi skiltes, sier vitnet.

Vitnet skulle på kino i Kopervik, men hun husker ikke hvem det var med. Aktor minner henne om hva hun har sagt i avhør, og vitnet bekrefter.

Vitnet forteller at de ofte pleide å gå gjennom gågata for å hilse på andre kjente, og at hun antar de gjorde det, men at hun hadde avtalt med moren at hun skulle bli henta 23:30 fordi hun skulle servere i konfirmasjon dagen etterpå.

Ute i gågata antar vitnet at hun møtte folk hun kjente, fordi hun som regel gjorde det. Aktor leser opp fra avhør der vitnet har beskrevet en mengde kjente hun møtte. Hun ble så plukket opp klokka 23:30.

Aktor spør henne om veien hjem fra Kopervik.

– Jeg gikk aldri gamleveien alene, men om vi var sammen var det en naturlig vei fordi den er kortere og mindre slitsom fordi det ikke er bakker, sier vitnet.

Hun påpeker at de kunne gått Bygnessletta også, men at det som regel var den andre veien de gikk. Aktor refererer til det det forrige vitnet sa om trafikk der, og vitnet sier hun kjenner seg igjen i det.

Vitnet forteller at Birgitte var veldig uredd, at det nok var større sjanse for at han gjorde ting som vitnet hadde vært nervøs for.

– Vi haika litt av og til. Det var dårlige bussforbindelser. Ofte kjørte foreldre oss og sånn, men om vi ville flytte oss og ikke kunne bli henta kunne vi gjerne haike. Men jeg kan ikke huske å ha haika hjem, sier vitnet.

Vitnet var aldri alene når hun haiket, men Birgitte hadde haiket alene et par ganger. Vitnet sier det av og til var ubehagelige hendelser ved haiking; noen ganger oppdaget de at de som kjørte var ruset. En gang haiket de med en venninne som «tok litt på Birgitte i fremsetet». Dette er den samme historien som vitne nummer to fortalte om i sin forklaring.

– Vi haiket litt i etterkant av at alt dette skjedde også, jeg skulle gjerne ønske at vi slutta der, sier vitnet.

Igjen går aktor inn på klesstil. Vitnet sier Birgitte likte veldig godt sterke farger, og at hun likte store gensere.

– Hun var gjerne ikke den som pynta seg mest. Hun var alltid fin, men var ikke noen pyntedokke, sier vitnet.

Aktor spør vitnet om hun hadde konflikter med noen. Det vet ikke vitnet noe om. Hun sier at Birgitte var lei seg på den tida fordi hun hadde en betennelse som gjorde at hun ikke kunne spille så mye orgel. Det var det som var nedturen i livet den perioden for Birgitte, sier vitnet.

Aktor refererer til en hendelse i Kopervik i mars 95. Der havna Birgitte i en konfrontasjon med ei som var kjent som en del av en gjeng i Åkra, og Birgittes fetter stoppa jenta som ville slåss. Vitnet husker ikke denne hendelsen, og regner med at det ikke var en viktig episode, med tanke på at hun ikke husker den.

Vitnet visste ikke hvem tiltalte var, og kjenner ikke til ham i det hele tatt. Vitnet blir spurt om det er noe hun vil meddele, men vitnet kommer ikke på noe. Forsvaret har noen få spørsmål.

Vitnet blir spurt om hun kjente til denne gjengen fra den nevnte konfrontasjonen i Kopervik. Hun sier de var en snakkis, at folk hadde respekt for dem, men at hun ikke visste veldig mye om dem.

Forsvaret spør vitnet om hvorfor hun ungikk gamle sundsveg på nattestid. Hun sier det var fordi det ikke var lys, og at det av og til, når det var skumring, var parkert biler der hun trodde det ikke var folk, før de plutselig var rett foran henne. Hun syntes veien var litt skremmende.

Forsvarer spør vitnet om rus og ruskjøring på denne veien. Hun sier det har skjedd at de har sett folk kjøre fort inn, spekulerer i om de kanskje har brukt den til litt kappkjøring.

– Jeg vet ikke om det er så vanlig lenger, men før skjedde det ganske ofte at folk føyk inn, sier hun.

Vitnet blir spurt om en spesifikk person som hun hadde noen ubehagelige opplevelser med. Hun forklarer opplevelsene. Det var en mann som prøvde å plukke henne opp gjentatte ganger da hun var ute og gikk.

Vitnet fortalte at et par stykke haika med denne mannen en gang senere, da haika de fra Haugesund. Vitnet er ikke sikker på hvem som var med den gangen. Mannen var «på mamma og de sin alder», sier vitnet.

Tredje vitne sin forklaring er ferdig. Nå skal retten gå videre inn på dokumentasjon. Dommer leser opp fra erstatningsdommen mot fetteren fra 1998, dommen fetteren nylig ble frikjent fra.