Birgitte Tengs-saken: – Det er ikke et fullverdig DNA

Etter at forsvarer Bråstein har forklart hvorfor de har lest opp begge dommene mot fetteren tar Stian Kristensen over igjen. Han går mer i dybden på hvorfor de mener DNA-beviset ikke skal være nok til å dømme tiltalte.

– Det er ikke et fullverdig DNA de har funnet, men en mutasjon gjør dette sterkere. Sakkyndige skal forklare seg mer rundt dette. Det som er viktig for oss å dokumentere er at det er blitt tatt hundre prøver av klærne til Birgitte Tengs. Det har resultert i ett funn av ett Y-kromosom, innleder Kristensen.

Kristensen sier deretter at et viktig spørsmål er når dette Y-kromosomet havnet på strømebuksa til Tengs.

– Det vil være en betydelig bevisførsel rundt kontaktpunkter. Bevisførsel vi mener vil vise at det er flere muligheter for oversmitte og kontaminasjon.

Kristensen mener at Y-kromosomet havnet på strømpebuksen enten før eller etter drapet, altså ikke når drapet skjedde. Påtalemyndighetene mener det ble avsatt under en voldelig handling, fordi det ble funnet i en blodflekk.

– I 1995 ble det funnet èn blodflekk på låret på strømpebuksen. Først høsten 1996 blir så utklippet hvor kromosomet ble funnet gjort. Hva skjer med blod når det tørker? Hvordan har strømpebuksen blitt oppbevart? Blodstøv er et stikkord her, sier Kristensen.

Kristensen viser deretter til en analyse av strømpebuksa gjort i 2022. I den står det at den øvre delen av strømpebuksen ikke avdekket blodflekker. Den sier også at flekker av blod etter all sannsynlighet ville vært synlige med metodene som blir brukt.

– Påtalemyndighetene hevder at dette Y-kromosomet er avsatt med blodige fingre. I 2021 sendte politiet brev til et institutt i nederland for å undersøke om det kunne bli funnet blod eller DNA på disse prøvene. Svaret fra Nederland sier at bare var over det venstre kneet det ble funnet blod, sier han.

– Det er ingen tegn til blod på noen av utklippene av strømpebuksa.