Birgitte Tengs-saken: – De hadde reagert med avsky

Tiltalte forklarer at han syns det har vært vanskelig å bo på en liten plass på Karmøy i varierende grad opp gjennom årene, men at han nå har bygget hus der. Han sier det stort sett er jobb det går i, og at han stort sett holder seg for seg selv hjemme resten av tida.

Aktor spør tiltalte om flere konkrete tilfeller der han har gått hjem til folk og begått seksuelle handlinger på seg selv, og en der han oppsøkte ei jente som var alene hjemme og forespurte seksuelle handlinger. Han sier han ikke husker hva han tenkte den gangen.

– Jeg ville ikke gjort noe sånn i dag. I dag vet jeg at de hadde reagert med avsky, sier tiltalte

Hva med redsel?

– Det også.

Etter denne siste hendelsen blir tiltalte lagt inn på Haugesund sykehus. Der møtte han psykologen som han senere ble gitt besøksforbud mot, som han angrep.

Tiltalte forteller at han etter en dag inne på observasjon ikke var klar til å gå tilbake til bygda da han skulle bli utskrevet, så han ble frivillig innlagt. Der snakket han med psykologen, og hun snakket mye om sex.

– Da fikk jeg seksuelle fantasier om henne.

Tiltalte forklarer at han i tillegg til seksuelle fantasier nok mistok signaler fra psykologen, og at han trodde det var «mer i orda enn det som var tilfelle».

Aktor spør om psykologen snakket mye om sex fordi det var en del av behandlingen, ettersom han var der fordi han hadde begått uønskede seksuelle handlinger. Tiltalte mener dette ikke er usannsynlig.

Etter at han er ferdig med innleggelse ønsket ikke tiltalte å bo i bygda han hadde bodd i før, så han flytta til Kopervik.

Tiltalte bryter inn og ber om å få ta pause snart, fordi han er trøtt.

Tiltalte forklarer seg om en situasjon med psykologen.

– Jeg kan ikke huske i dag, men jeg mener jeg har lest i avhør at jeg har kjørt til Haugesund tidligere på dagen. Det kan jeg ikke huske i dag, men jeg har sagt det, så det har jo skjedd. Men jeg har et bruddstykke om at jeg kjørte rundt på kvelden, at jeg snakked med en drosjesjåfør om hvor gata var. Jeg husker at jeg kom til ei boligblokk, 3-4 etasjer, og så parkerer jeg mopeden og banker på første døra. så sier jeg «sorry, det var feil dør». Jeg husker at hun ikke bodde i første etasje, at jeg gikk trapper opp.

– Så stod det navn på døra. Jeg kan ikke huske i dag om jeg banka på eller om jeg bare kjente på døra og lukka opp, men jeg mener at jeg lukka opp døra. Det har jeg lest også. Jeg må være forsiktig med å si at jeg husker det, men jeg lukker opp døra og går inn. Hun satt i senga på soverommet, døra stod på gløtt. Jeg tror jeg var ganske stressa.

– Så gikk vi inn i stua og prata, hun skulle finne et glass vann til meg. Det stod masse tallerker og sånn som var blitt vaska opp, og jeg dunka borti den så noe knuste. Jeg sa jeg ville betale for den, men hun sa det var OK. Jeg gikk på do, og hun var igjen i stua. Under dongeribuksa hadde jeg på meg et skjørt og strømper, husker jeg. Så jeg tok av meg buksa, så gikk jeg inn på soverommet hennes, og satte meg ned. Så begynte jeg å… Det er tøft. Jeg begynte å fikle med meg selv.

– Hun kom inn, så gikk hu og lukka døra igjen. Jeg fikk panikk. Så har jeg tatt ei snor ut av ei joggebukse jeg fant, så har jeg gått inn i stua. Nå referer jeg nok litt av det jeg husker, og det jeg har lest. Så gikk jeg inn i stua, ba henne om å ikke… Jeg skulle hvertfall bare skremme henne så hun ikke skulle anmelde. Jeg hadde ingen intensjon om å skade henne. Så tok jeg snora rundt halsen hennes og stramte til. Da slo hun meg i ansiktet, og ganske kjapt røyk snora òg.

– Hvor mye jeg i dag faktisk husker, og hvor mye jeg bare har lest, det er litt vanskelig for meg å uttale her, når jeg sitter i dag, sier tiltalte.

Aktor påpeker at han tidligere ikke har sagt noe om hva han gjorde med snoren. Hun spør om han husker dette. Det kan han ikke. Han husker heller ikke hvor mye kraft han brukte.

– Kan vi ta en pause nå? Det er veldig tøft for meg å snakke om dette.

Aktor sier ja til et kvarters pause.