Birgitte Tengs-saken: Dagens siste vitne er på plass

Nok en tidligere polititjenestemann skal nå vitne. Han informerer at han gikk i paralellklassen til faren til Birgitte, men har ellers ingen tilknytning til saken.

Denne politimannen var på åstedet funndagen. Han blir bedt om å fortelle hva han opplevde den dagen.

– Jeg fikk en oppringning hjemmefra, fra politikammeret i Haugesund. Husker ikke klokkeslett, men jeg holdt på å kle på noen unger, så antar det var lunsj. Jeg ble spurt om å komme på et åsted fordi det var mistenkt at et drap hadde skjedd. Så jeg kjørte ut, var godt kjent i området, sier vitnet.

Han tror han var kledd sivilt da han kom til åstedet. En krimtekniker ga han klare instrukser om hvordan han skulle bevege seg på åstedet for å ikke ødelegge spør. De hadde en felles sti de skulle bruke inn til avdøde, det var ingen tvil om hvor de skulle gå, sier han.

– Jeg husker jeg var ute på åstedet. Jeg var inne en gang, gjorde meg noen inntrykk, så på offeret, klærne hennes, veska hennes. Så gikk jeg ut igjen. Jeg vet jeg var inne på åstedet igjen med legen som ble tilkalt. Vi gikk inn igjen, og legen sa at dette er aggresjonsdrap, sier vitnet.

Da gikk vitnet ut igjen, og gikk for å gjøre en rundspørring i husene rundt. Første hus var det ingen som åpna. Andre hus var det ei kvinne på plass, og han fortalte henne situasjonen, og spurte om hun visste om noen som pleide å gå på den veien.

– Hun var voldsomt preget av det, men så sa hun at Birgitte, hun pleier å gå der, sa kvinnen.

Birgitte hadde vært innom denne kvinnen dagen før, hadde vært veldig blid. Hun beskrev klærne og veska til Birgitte, og de samsvarte med de som var på avdøde.

Da gikk vitnet tilbake til åstedet for å få det bekrefta, og det stemte.

– Tida flyter, det er lenge siden, men jeg husker på et tidspunkt kom to kvinner gående til den ytre sperringen. Ei av dei var bestemora til Birgitte, sier vitnet.

– Jeg tenkte stakkars folk. Uansett så er det tøft. Jeg måtte avvise de. Det var vel det, sier vitnet, tydelig preget.

Vitnet sier at han aldri vær nærmere enn en meter-halvannen fra liket. Vitnet gir en beskrivelse av hvordan det så ut da han kom som ikke stemmer overens med vinkelen den stien de fikk gå på.

– Det er det jeg ser for meg når jeg lukker øynene, men det er klart jeg kan huske feil, sier vitnet.

Vitnet sier han ikke fikk vite om identifisering før etter at han hadde snakka med naboen. Han sier han husker godt det var vanskelig å få tak i faren, fordi han var i Rotterdam.

Vitnet forteller at da han kom, når kriminaltekniker var på plass, var det veldig nøye med å unngå kontaminering.

– Jeg var der ikke da (forrige vitne) kom, jeg kom først etter kriminaltekniker, men han var veldig streng på det, sier han.

Forsvarer Bråstein har oppfølgingsspørsmål. Han sier tiltalte sier han var inne på åstedet tre ganger. Han lurer på hvorfor han var inne de to andre gangene.

– Andre gang var jeg inne med legen. Jeg tror det var andre gang, kan ha vært tredje. Så var jeg på rundtspørring, og etter at jeg var gitt en beskrivelse av klærne gikk jeg inn en gang til for å sjekke om klesdrakten stemte. Det gjorde den, sier han.

Bråstein spør hva han tenker om at han var der inne tre ganger, med den kunnskapen han har i dag.

– Jeg ser ikke problemet, sånn sett, for det var en sti der som ble brukt av alle som skulle inn. Der gikk folk ut og inn hele dagen. Kriminaltekniker hadde med seg masse utstyr, kamera og kofferter, sånne ting. Om det er noe galt med det må det ha skjedd en utvikling i kriminalteknikken som har gått meg hus forbi, sier vitnet.

Aktor viser frem et bilde og spør om vitnet ser seg selv på det. Det gjør ikke vitnet. Kona hadde spurt han om det var et bilde av han da hun så det, men han tror ikke det er det. Kona hadde sagt det var ett eller annet som virket kjent med det.

Det er ingen flere spørsmål til vitnet, og han er ferdig. Det var siste post på programmet i retten torsdag, og de tar helg.