Birgitte Tengs-saken: Bonden forklarer seg: – Det var helt jævlig

Bonden skal nå starte forklaringa si. Han er også entreprenør, og har på et tidspunkt vært med på å sprenge på eiendommen til tiltalte, men har ikke vært i kontakt med han personlig. Han forteller at han hadde et godt naboforhold til Birgitte, men at han ikke kjente henne veldig godt.

Aktor skal begynne spørsmålsstillingen som vanlig. Aktor ber bonden fortelle om Birgitte.

– Hun var bestevenninne med niesa mi, og Birgitte var veldig ofte nede hos dei, og var ofte innom hos oss også, når dei var små. Når skolen begynte ble det mindre og mindre etter hvert som de vokste til, sier bonden.

Bonden forteller at han lekte mye med faren til Birgitte da de var små, og at de vokste opp sammen, at han har et nært forhold til familien.

Bonden forteller at han nok husker det meste, fordi det har brent seg på minnet, fordi det var så nært.

– Det begynte på morgenen, som alle morgener, at jeg måtte mate og stelle dyr. Jeg skulle hente en gravemaskin fordi jeg skulle grave nord på Karmøy. Så kjørte jeg gamle Sundveg, for den var ikke stengt av, forteller han.

Da han kjørte der så han at grinda var åpen, så han stoppa for å lukke den. Da han gjorde det så han at noe var slept gjennom der, og at det var noe blod. «Hva har skjedd her?», spurte han seg selv, men tenkte noen sikkert hadde kjørt på en sau.

Han forteller at slepesporet var 4-5 meter, og at det var litt bratt ned på sida. Han gikk ned der, så så han bena hennes. «Er det et menneske som ligger her?», tenkte han. Han vurderte å gå til søstera å ringe om at det lå noen der, men fordi hun hadde barn gikk han hjem og ringte derfra heller. Da han gikk ble han oppskaka fordi han ikke sjekka etter om personen som lå der levde.

Han forteller at han måtte overtale politiet om at dette skjedde, at de ikke ville komme, ikke trodde på at noe hadde skjedd.

– Jeg satt med følelsen av at de trodde det var en tulleoppringing, at dette ikke var tilfelle, sier han.

Han gikk tilbake igjen og venta på de, men han gikk fortsatt med følelsen av at de ikke tok det alvorlig, han sier de kjørte veldig sakte, og at det ikke kom noen ambulanse selv om han hadde sagt de måtte slå full alarm.

De gikk bort sammen, og politifolka stod og så en stund. Bonden spurte om det var et voksent menneske, men da ba de han komme bort for å se hvem det var.

– Det var helt jævlig å se det, at det var Birgitte, jeg holdt på å kaste opp, sier bonden.

Bonden sier politiet virket tafattet, at de ikke gjorde nok, at han ville be de få fart på seg. Politiet spurte om han hadde noe plast liggende, og det hadde han.

Aktor finner frem bilde av åstedet, så han kan vise frem hva han mener.

Bonden sier de ikke spesifiserte at det måtte være ubrukt plast han skulle finne. De skulle bruke plasten hans til å sikre åstedet.

Aktoratet bruker litt tid på å finne frem det riktige bildet.

Bonden sier at han følte han hadde mista sine egne, han var satt ut, så han tenkte ikke at han måtte finne ubrukt plast, han gikk bare hjem og tok den første plasten han fant, uavhengig av om den var ny. Han sier at forrige runde i retten ble han spurt hvorfor de gikk for å hente plast, og han sier det ikke var hans idé.

Bonden sier at det ikke regna, at politifolkene sier at det regna men han mener det ikke regna. Politifolkene ville ha plast for å sikre åstedet fordi det regna.

Aktor presiserer at bonden gjorde sitt beste, at han ingen bebreider han for noen ting med åstedssikringa.

Bonden sier at mens han var oppe og henta plasten var en av politifolkene som var der på natta på plassen. Da kom bonden ned med plasten. Da gikk politimannen bort der Birgitte lå; politifolka som stod der prøvde å stoppe han.

– Jeg tror han var i en sjokktilstand, han gikk bort og satte seg på huk, og så tok han i veska hennes. Han rota litt rundt der. Jeg er ikke kriminaltekniker, men jeg husker jeg reagerte på at han gjorde det, sier bonden.

Bonden stod på veien da han så dette. Så fikk han beskjed om å kjøre inn til Kopervik for å gå til avhør.

Aktor spør bonden hvor nær han var da han så Birgitte. Bonden sier at han var nær, kanskje en meter unna, og at han ikke trodde det han så. Aktor spør om han tok på henne.

– Nei, nei, selvfølgelig ikke, sier bonden.

De går tilbake til plasten, og diskuterer hvor de la den. Bonden vil ha et skikkelig oversiktsbilde så han kan vise hvor de la plasten hans. De finner ingen bilder som viser plassen plasten hans lå, men han prøver å forklare omtrent hvor den var.

Aktor spør om politimannen bonden sier rota rundt på åstedet. Aktor forklarer at han i avhør har sagt han ikke kunne se hva politimannen gjorde, bare at han satte seg ned og bevega på armene. Bonden forteller at han var frustrert under avhøret fordi når politimannen leste opp igjen det han hadde sagt var det forskjellig fra hva han hadde sagt.

– Jeg måtte nesten leste ett og ett ord, sier bonden.

Bonden sier at han ble satt ut av at politimenn satt og lo og skratta i rommet ved sida av da han var i avhør når han mista «en av sine egne».

– Jeg ble provosert, det var rett før jeg gikk inn og skjelte dem ut. Og de ville ikke komme opp og se, de ville vel sitte med beina på bordet og slappe av den lørdagen, sier bonden.

Bonden sier han nok er en av dem som husker mest fra den dagen.

Han sier han ble forvirra da politimannen sa det hadde skjedd før fire, fordi han syns alt så så ferskt ut på åstedet.

Bonden sier han ikke skjønner hvorfor de ikke lyste opp da de var der. At almanakken hans sier det skulle vært lyst klokka fire. Aktoratet sier de registrerer at bonden er misfornøyd med jobben politiet har gjort.

– Det er hele Karmøy. Det hadde vært bedre om de hadde sagt de gjorde en tabbe, i stedet for å prøve å bortforklare det.

Aktor spør om gamle sundsveg. Bonden sier det var en del før. Så forklarer han at folk har snakka om tjuvslakt, men at det aldri skjedde. Aktor sier han i et avhør hadde sagt at det kanskje var tjuvslakt. Bonden sier han trodde det var en sau som var blitt påkjørt, at de må ha skrevet feil da de noterte avhøret.

Aktor spør om trafikken igjen. Bonden sier han ikke fikk med seg hva som foregikk på natta, at den var trafikkert, men at det ikke var noe voldsomt. Han åpner for at ungdom kanskje kunne kjøre litt rally, men at det ikke var noen voldsomme greier.

Aktor har ikke flere spørsmål, forsvaret tar ordet. De refererer til et avhør de har lest opp tidligere i retten. Forsvaret spør hvilke to betjenter som ba han finne plast, men bonden vet ikke.

Forsvaret skal lese opp hva som står om plast i utrykningsrapporten.

– Før jeg begynte med sperring spurte jeg melder om han hadde plast. Dette hadde han, og gikk til bopel for å hente en rull. Før liket ble dekket til, spurte jeg han om han ville se liket, og det var han villig til, så vi gikk bort.

– Jeg dekket så til liket, deretter hjalp melder meg med å spre plasten over blodflekken, leser han opp.

Bonden kjenner seg ikke igjen i dette, han sier at han ikke var med på dette, at det fortsatt var udekka da flere politimenn kom.

Forsvarer Kristensen leser opp litt fra et avhør der bonden har sagt han hjalp med å dekke liket og blodspor. Bonden sier han ikke kan forstå det, at han er sikker på at han ikke var med på å dekke Birgitte med plast.

Bonden sier igjen at det virker som om politiet har lagt til ting han ikke har sagt. Forsvarer informerer om at bonden i flere avhør har sagt at tjuvslakt ikke er et problem.

Forsvarer spør om hvordan politiet håndterte åstedet. Han leser opp fra et avhør.

– Han har i ettertid reagert på hvordan både han selv og politiet trakka rundt på åstedet, og at dette kan ha ødelagt, leser han opp.

Bonden kjenner seg igjen i beskrivelsen, og sier han reagerte på det.

Forsvarer Bråstein har også spørsmål. Han spør om bonden ble bedt om å ta på beskyttelsesutstyr, og om politiet hadde det på.

Bonden sier han ikke kan komme på at de hadde noe som helst på seg.

Bonden blir nå spurt om hvordan det var med avsperring av veien i begge ender. Bonden sier de satte politibil på tvers «når de endelig kom». Men at den andre enden ikke var sperra. Men han sier det ikke kom noen biler mens de var der.

Bonden er nå ferdig å vitne. Nå skal politimennene som var først på åstedet vitne.