Birgitte Tengs-rettssaken: Tiltaltes mors forklaring leses opp

Politioverbetjent Paulsen er ferdig med sin forklaring, foreløpig. Nå skal retten gå over til tiltaltes mors forklaring.

Avhøret ble gjennomført i 2021, tilrettelagt på grunn av avhørtes høye alder. Politiinspektør Unni Byberg Malmin forteller om kontakt de har hatt med moren i forkant.

I 2018 hadde politiet vært i kontakt med henne, og hun sa først ja til å snakke med dem. I etterkant ringte hun inn og sa hun hadde trodd sønnen hadde vært involvert i et trafikkuhell, men når han sa til henne at det var Tengs-saken det var snakk om ville hun ikke lenger uttale seg.

I kontakt med politiet skal hun ha grått og uttalt at hun skulle ønske det var hun som hadde gjort noe galt og ikke noen av sønnene.

Når hun blir forelagt at sønnen var blitt pågrepet sier hun at han ikke hadde gjort det, at hun hadde sett han komme hjem, hadde tenkt «det var godt at han kom hjem», at han bodde i kjelleren på den tida, og at det ikke var noe der.

– Jeg hadde jo merket noe, skal moren ha sagt.

Moren skal ha diskutert saken med sønnen etter at de leste om det i avisen. Han skal ha sagt hun nok ble påkjørt.

Så går de videre til selve avhøret og hva moren har sagt i det.

– Jeg er redd for han, han har jo vært så snill. Han bygga seg sjøhus. Og nå har politiet tatt han. Jeg er redd for å si noe som er til ulempe for han, skal hun ha sagt.

– Jeg så jo at han kom hjem den kvelden. Jeg lå og sov, så våkna jeg av noe. Han kom kjørende, kom inn og gikk ned. Jeg snakka ikke med han, men jeg var glad han kom hjem. Jeg liker ikke når de er ute, det er så mye bilulykker og sånn. Han stod opp neste dag, så hørte vi på nyhetene. Jeg sa de hadde funnet ei jente. Da sa han hun sikkert hadde blitt påkjørt. Så sa han senere at hun ikke ble påkjørt. At hun ble drept.

– Jeg får dårlig samvittighet hvis jeg sier noe som… Jeg vet ingenting, for (tiltalte) har ikke bodd hjemme på mange år.

– Alt har vært bra, og så legger jeg det på meg, at det er min feil, så blir jeg syk og får dårlig samvittighet, skal hun ha sagt i avhøret.

– Han kan ikke ha gjort det, han kan ikke det, sa moren flere ganger.

Moren gjentar i avhøret de samme tingene flere ganger gjennom hele avhøret.

Avhører spurte moren om tiltalte pleide si hvor han var når han var ute og kjørte, da svarer moren at han ikke var så mye ute. Avhører spør om de hadde et nært forhold, og nok en gang gjentar moren at han var så snill med henne.

På spørsmål om tiltalte pleide å bli sint av og til sa moren at han ikke hadde vært sint på henne, og hun visste ikke om han hadde vært sint på andre.

– Jeg vil ikke si noe, jeg er så redd for å si noe gale, at jeg skal bli feiloppfatta.

Malmin fullfører opplesinga, og retten går til pause. Etter pausen avgir flere vitner sin forklaring.