Å kombinere gammelt, nytt, antikt, slitt og moderne er ikke noe for dem som liker stødig fremdrift. For gamle hus er gjerne fulle av overraskelser. På godt og vondt.
– Hadde jeg visst det jeg vet i dag, hadde jeg nok kjøpt det likevel. Men jeg hadde hatt en helt annen fremdriftsplan.
– Du har nok vært til glede, men også en smule frustrasjon for håndverkerne her?
– Ja, jeg vil jo ha det på min måte. Og jeg vet nøyaktig hvordan jeg skal ha det. Og det er jo litt gøy når det har kommet folk innom og sagt: Så godt å se at du tar vare på det gamle som er her og ikke hiver alt. Men sannheten er jo at alt ikke er gammelt, sier 31-åringen med et smil, idet det banker på bakdøra.
Det er naboen fra nummer 29, som stikker innom med et lønnlig kaffehåp i øynene.
Åpner Majorens kaffestue
Majoren er for så vidt ikke tilbake. Men det er kaffen. Og vaflene. Pluss den før nevnte naboen fra huset like oppe i gata. Else-Marie Nord tror folk går og venter på den nye kafeen i nummer 45. Men denne gangen må du inn i smuget for å gå kjøkkenveien. Der åpner Majorens Kaffestue dørene allerede fredag.
– Folk her i byen liker å drikke kaffe og ta seg en drøs, smiler nordvestlendingen, som bare skulle bo i Skudeneshavn ett år.
Nå har det gått et halvt liv, og dama er blitt skudenesbu så god som noen. Og nå er hun like sikker på at folk går og venter på den lille kafeen med de legendariske vaflene, som hun var på at hun en gang skulle flytte fra den lille, hvitmalte byen. Det å åpne i Skudefestivalen er heller ikke feil.
– Det eneste negative nå er at fasilitetene ikke er så store. Så her kan det bli kamp om plassene. Men når gjestene har fått kaffe, vafler og litt underholdning, så får de lette seg og gi plass til neste, sier verten, og øser opp røre til nok en vaffel i det nyinnkjøpte vaffeljernet.
Vaffelrøren er nøye utprøvd og skal nå testes på naboen og journalisten. Av den grunn slutter saken her, men se gjerne videoen i vinduet over.