-Vi heier på dere!

Selv om motbakken var bratt, så det en liten stund ut som vi skulle klare det få trodde var mulig, nemlig å beholde og videreutvikle TV-produktet på eksisterende forretningsmodell.

Dette virket enda mer oppnåelig i koronaåret 2020. Det var fokus på lokale utfordringer, og folk stod sammen om å løse trusselen fra en fare som vi ikke kunne se, men som vi bare kunne løse gjennom samarbeid og samhold. I denne tiden var det også økt forståelse for det lokale arbeidet med informasjon og nyhetsformidling. 

TVH har vært et fenomen i norsk medielandskap i mange år. Både seertall og nettrafikk har vist en unik posisjon. Det reflekterer begeistring i lokal sammenheng, men har dessverre ikke hatt samme effekt i økonomisk sammenheng.

TVHs konkurranse kommer nemlig ikke lenger fra lokale medieaktører som Haugesunds Avis eller Radio102. Faktisk har vi vel kanskje aldri hatt så god relasjon mellom mediehusene på Haugalandet som det man har i dag. Jeg opplever at de ansatte i det lokale mediemiljøet jobber med samme mål – å fange opp viktige ting som skjer i vårt lokalsamfunn, og formidle dette til et publikum som ønsker å følge med på aktiviteter og utvikling i sitt nærmiljø. Det som er nært, er det som er kjært. Og det som er kjært, er det som er viktig. 

Da koronaproblemene la seg,  opplevde vi at tyngdekraften i medieutviklingen slo tilbake, og markedet takket stadig oftere nei både til markedstilbud og -avtaler. Denne tendensen har bare forsterket seg frem til i dag. Reklame skal være klikkbar og målbar, og vi kan selvsagt ikke tilby samme løsninger som de store IT-gigantene. Bedriftsledere vil gjerne at redaksjonen kommer på besøk og lager saker når de har noe viktig å formidle, men markedsbudsjettet plasseres stadig oftere i sosiale kanaler som er eid av utenlandske IT-selskaper.  

Da Schibsted tok kontakt med oss på høsten i 2021, var derfor også noe av det første vi snakket om hvordan tradisjonelle reklamekanaler utfordres av nye aktører, og at Schibsted ønsket å være en norsk konkurrent til bl.a. Facebook og Google.

Det var musikk i mine ører. Jeg er selv en flittig bruker av en rekke sosiale plattformer og IT-løsninger, og har ved flere anledninger besøkt de kolossale “campusene” de har ved sine hovedkontor. Som nordmann er det fascinerende å se kontorbygg med tusenvis av ansatte som sluses inn og ut i konvoier av busser morgen og kveld. Med åpne øyne har vi gitt fra oss alle persondata til globale IT-aktører, som dermed har så mye opplysninger om oss at de antakelig vet mer om oss enn både venner og familie. 

Big data kalles dette, og det er “big business”. Reklameløsninger basert på store datamengder, genererer også store penger.  Sjefen i Google hadde en årslønn på 2,6 milliarder(!) kroner i fjor, og arbeidende eier/konsernsjef for Facebook har en formue på ca 1000 milliarder(!) kroner. Norske diskusjoner om lederlønninger og formuesskatt blekner i en slik sammenheng, men samtidig er det jo også er tankekors at mange av disse pengene kommer både fra Norge og Haugalandet. Våre penger er med på å finansiere internasjonale IT-imperier som gradvis undergraver lokal og nasjonal journalistikk. Google og Facebook ansetter nemlig ikke journalister, i alle fall ikke i Norge eller på Haugalandet. 

Utfordringene i det lokale markedet var noe som Schibsted forventet da de gikk inn i TVH, men utviklingen viste seg å gå raskere enn selv de hadde beregnet. Som minoritetsaksjonær kunne de heller ikke koble oss på eget markedsarbeid eller gi tilgang til de systemer som de benyttet. Noen av utfordringene kunne vært løst med en formell endring av aksjemajoriteten, slik at Schibsted ble majoritetseier, men samtidig måtte de forholde seg til egne utfordringer med det som skjer i mediebransjen. Kostnader og investeringer plasseres der hvor avkastning er høyest, og produksjon av innhold spisses mot de formater som anses å ha høyest potensial. Lokal-TV er et nisjeprodukt som ikke befinner seg i denne kategorien, og TVH-prosjektet ble for lite til at man kunne forsvare nye investeringer. Skulle vi beholde TV-produktet, måtte vi klare det selv.

Det er dyrere å produsere TV enn nettavis, og vi har lenge hatt behov for å oppgradere de tekniske løsningene våre. Kun goodwill fra vår lokale bredbåndsleverandør gjør at vi i det hele tatt klarer å holde et noenlunde stabilt TV-signal i dag. Når man ikke har nok penger til å drifte eksisterende løsninger på optimalt vis, er det også vanskelig å finansiere nye løsninger som gir bedre kvalitet og funksjonalitet. 

Med satsingen på en abonnementsbasert nettløsning og de kostnadskutt som vi gjør nå, har TVH likevel aldri vært nærmere å få en bærekraftig forretningsmodell. TVH har for første gang begynt å få inntekter fra sitt publikum, og er i posisjon til å få pressestøtte neste år. Det krever imidlertid at vi klarer å holde ut frem til dette er avklart. 

Så langt har vi imidlertid ikke klart å innhente abonnementsinntekter raskt nok til å kompensere for de inntektene vi mister i markedet, men noe av dette handler kanskje også om bevisstgjøring.

– Vi heier på dere, sier folk til oss. – Ser på dere hver dag! Dere er så flinke! Utrolig hva dere får til…

I følge redaksjonen har man aldri fått så mange og så gode tilbakemeldinger som det vi gjør i dag. Dette ser vi også på aktiviteter på nett. Men hvordan får man folk til å betale for et produkt som koster penger å produsere, når man er vant med å få det gratis? Man er jo vant til å tenke TVH som et gratisprodukt, og mange sier rett ut at de ser oss på TV, slik at de slipper å betale på nett.

Slik verden har utviklet seg, er dessverre ikke dette lenger en bærekraftig forretningsmodell.

I en dysfunksjonell medieøkonomi, hvor publikums private data er blitt et internasjonalt handelsprodukt som har en høyere verdi for lokale bedrifter enn lokale medier, forvitrer også det tradisjonelle inntektsgrunnlaget som tidligere sikret lønninger til lokale journalister.

Det er mange likhetstrekk for TVHs kritiske situasjon i dag i forhold til der selskapet var i 2018, men samtidig er det én stor og viktig forskjell. For første gang i TVHs historie er det ikke bare markedet som påvirker selskapets produkt og fremtid, det er også publikummet vårt. Det virker kanskje ikke logisk å betale på nett for å se innhold på TV, men det brutale alternativet kan bli at det ikke blir noe igjen av TV i det hele tatt.