– Både May Britt Vihovde og Tor Inge Fredriksen traff veldig med sine kommentarer og punkter. De treffer oss alle, og tar opp akkurat det vi har etterspurt og savna, sier en av de pårørende.

Senere i artikkelen skal du få høre om de «tikkende bombene» vi har i Haugesund, men først; de pårørende. For på tribunen i bystyremøtet på onsdag satt ei håndfull av de tikkende bombene sine pårørende. Samtlige følte de faktisk ble hørt denne gangen. Det har de ikke følt tidligere.

– Det virker som de tar de pårørende mer seriøst nå, og skjønner at når vi ringer og ber om hjelp, så er det fordi vi kjenner barna våre bedre enn noen andre. Fredriksen etterspør at folk ser på oss mer som en ressurs, og det traff meg. Samtidig er det viktig at de ikke utnytter oss. Vi har alle opplevd å bli bedt om å gjøre jobben til helsevesenet. Da blir vi utnyttet, ikke benyttet, sier ei mor.

Mange tikkende bomber

Det var Høyres Gudvin Selsås, leder for kontrollutvalget, som presenterte rapporten. De pårørende fulgte godt med da han fortalte om omfanget av pasienter med alvorlige psykiske lidelser og rusproblemer. De kjenner godt til dem selv, for det er deres sønner, døtre, partnere, onkler, tanter og venner.

– Vi ser at det er dobbelt så mange såkalte «tikkende bomber» i Haugesund enn det er i andre byer, sier Selsås, og de pårørende nikker gjenkjennende.

Bystyret fikk lagt frem en rapport der det kommer frem at ikke nok har blitt gjort for denne gruppa, men med konkrete tanker om hvilke endringer som kan gjøres for å få en forbedring. Men det er en gruppe som glimret med sitt fravær i rapporten. Arbeiderpartiets Tor Inge Fredriksen tok til orde for å inkludere dem.

– Vi har hatt diverse saker knytta til dette temaet både i Haugesund og resten av Norge de siste årene. Dette er noe som påvirker oss alle, og er selvsagt et politisk ansvarsområde. En av gruppene som i meget stor grad lar seg påvirke av dette, er de pårørende. I denne rapporten, med sine tiltak, er de totalt fraværende, sier Fredriksen.

Feid under teppe Senterpartiets Tor Inge Vormedal ber i sin tale om en nyansering av statistikken som kommer frem. Han mener det blir misvisende å si at Haugesund har «dobbelt så mange tikkende bomber», at dette er feil måte å lese statistikken på, og er redd for at dette kan gi byen et ufortjent dårlig rykte. Dette får flere av de pårørende til å reagere sterkt. – Det er vel sånn vi skal gjøre ting, bare feie det under teppet og late som det ikke er et problem. Vi har et problem i Haugesund, og ingenting blir gjort med problemet om vi later som om vi ikke har det, sier en av dem.

– Ei veldig utsatt gruppe

Fredriksen hadde på forhånd fått høre direkte fra flere av de pårørende som satt på tilskuerbenken. De hadde skildret hverdagene sine for han, og det tok han med seg opp på talerstolen.

– Dette er ei veldig utsatt gruppe, som får sine liv totalt snudd på hodet av at de har en slektning med en psykisk lidelse, og/eller er rusavhengige. Dessverre opplever flere av disse at situasjonen som pårørende er skambelagt. Da blir det ekstra vanskelig å snakke med helsetjenesten.

Fredriksen påpeker at denne gruppa kjenner pasienten best av alle, og at helsevesenet burde se på dem som en ressurs.

– Denne gruppa har en enormt stor motivasjon for at det skal gjennomføres et godt behandlingstilbud. Dette er en ressurs som helsevesenet kan og bør dra nytte av. Men ikke utnytte.

– Håper dette er starten

Fredriksen foreslo for bystyret at de skal kreve flere tiltak for å hjelpe de pårørende i disse situasjonene, at de tar denne gruppa på alvor. Høyres Harald Larsen Lønning, på sin side, oppfordrer sine medpolitikere til å prøve å gjøre noe med det som kommer frem i rapporten.

– Det er en krevende rapport å lese, og jeg håper ikke dette er en rapport som havner i en skuffe, men at det heller er starten på en koordinert innsats for å hjelpe psykisk syke i vår region. Og jeg håper heller ikke dette blir en sak der vi skyver alt ansvaret over på staten. For rapporten viser at det helt tydelig er et kommunalt ansvar også.

Venstres May Britt Vihovde fokuserer på samtykke i sin kommentar fra talerstolen. Hun sier at der samtykkekravet i mange saker kan være bra, er det ikke alltid det fungerer som det skal.

– Vi er veldig glade for at det er fokus på samtykke, fordi det sikrer større frihet og medbestemmelse for folk. Men for noen fungerer det ikke, og det er bra at dette er under evaluering; for mange vil behandlings- og farevilkåret ikke bli godt nok vurdert, fordi en ikke har oppdatert informasjon å ta med i vurderingen. Og det er ikke alltid de som gjør vurderingen kan se hele bildet.  

Særlige samtykkebestemmelser:  I følge helsedirektoratet er hovedregelen at psykisk helsevern skal ytes på bakgrunn av pasientens eget samtykke. De skriver også at fravær av motstand ikke tilsvarer samtykke, og at pasienten må vite hva de samtykker til. I 2017 ble pasientenes selvbestemmelsesrett og rettsikkerhet styrket, og det ble enda strengere regler mot å bruke tvang under behandlingen av psykisk syke. I følge statsforvalteren kan tvang kun brukes der frivillig psykisk helsevern har blitt forsøkt uten at det har fungert, eller der det er åpenbart formålsløst å forsøke dette. «Det er en forutsetning at pasienten har en alvorlig sinnslidelse, og pasienten må i tillegg oppfylle enten behandlingskriteriet eller farekriteriet.» Farevilkåret: Pasienten må utgjøre en nærliggende og alvorlig fare enten for eget eller for andres liv eller helse. Behandlingsvilkåret: Pasienten vil, uten tvungent psykisk helsevern, få sin utsikt til helbredelse eller vesentlig bedring i betydelig grad redusert.  Helsedirektoratet sier også at «nærmeste pårørende har rett til å uttale seg før vedtak om tvungen observasjon og tvungent psykisk helsevern treffes. Nærmeste pårørende kan bidra med viktige opplysninger knyttet til pasientens sykdomshistorie. Kilder: https://www.helsedirektoratet.no/rundskriv/psykisk-helsevernloven-med-kommentarer/saerlige-samtykkebestemmelser#paragraf-2-1-hovedregelen-om-samtykke https://www.statsforvalteren.no/portal/helse-omsorg-og-sosialtjenester/tvang/#:~:text=Tvang%20kan%20kun%20brukes%20der,oppfylle%20enten%20behandlingskriteriet%20eller%20farekriteriet https://www.statsforvalteren.no/portal/helse-omsorg-og-sosialtjenester/tvang/#:~:text=Tvang%20kan%20kun%20brukes%20der,oppfylle%20enten%20behandlingskriteriet%20eller%20farekriteriet.

Klare til kamp

Etter møtet er de pårørende fra publikumsgalleriet klare på at de er positive til at saken blir tatt opp, og føler at de nå blir tatt mer på alvor enn de tidligere har blitt. Ei mor var spesielt imponert over Vihovde sine kommentarer om samtykke.

– Det hjelper ikke å spørre pasienten om samtykke, om de er psykotiske. De er midt i en pågående psykose og sier nei til behandling, så får de bare gå. Vihovde fikk frem denne problemstillingen, og det er viktig for flere av oss pårørende, sier hun. 

En av de pårørende avslutter med et sukk, for det er et punkt han irriterer seg ekstra over ved helsehjelpen pasientene får.

– Hvis du sier du vil ha behandling, så betyr det at du er for frisk til å få det. Hvis du sier du ikke vil ha behandling, så får du det heller ikke. For de kan jo ikke bruke tvang, sier han. 

TV Haugaland har tidligere skrevet en serie artikler de pårørende i disse sakene og kampene de kjemper. Disse finner du:

Her: Mora til branntiltalte: – Eg har prøvd alt for å finne hjelp til han

Her: – Som helsevesen har vi særlige utfordringer med å gi gode tjenester for enkelte personer som har særlig komplekse utfordringer

Her: – Dei er flinke til å legge skylda på kven som helst andre enn seg sjølv

og Her: – Du kjenner deg liten når du ber om det, som ein dårleg forelder.