De fire nye avfallsdunkene, ved siden av den gamle, brune typen i Karmøy.
De fire nye avfallsdunkene, ved siden av den gamle, brune typen i Karmøy. FOTO: Tor Håkon Thomassen

Fredag er siste ordinære tømmedag i Karmøy: – Jeg tror de fleste klarer dette veldig greit

Gjennom hele høsten har Karmøy kommune kjørt ut nye avfallsdunker til sine drøyt 42.000 innbyggere. Fra mandag 2. januar, skal karmøybuen kildesortere i mye større grad enn tidligere. 

Torbjørn Heggheim FOTO: skjermgrabb fra serien «Livet i kommunen» som gikk på TV Haugaland i høst.

KARMØY: – Jeg tror de fleste klarer dette veldig greit. Alle som for eksempel har sortert melkekartonger i mange år, kommer til å klare dette. Det er ikke melken du resirkulerer, det er kartongen. På samme vis er det med plastemballasje, og slik er det også med syltetøyglass.

Det sier Torbjørn Heggheim, som er spesialrådgiver strategi og kommunikasjon renovasjon i Karmøy kommune.

Fire nye dunker har blitt levert ut til karmøybuen i løpet av høsten. Restavfalls- og papirdunken har allerede blitt tatt i bruk, og frem til nå nylig, blitt brukt på vant vis i kommunen.

Fredag 30. desember er det imidlertid slutt. Når den siste renovasjonsbilen parkerer før nyttårshelgen, skal innbyggerne fra mandag av forholde seg til de nye kildesorteringsreglene.

En dunk for restavfall, en for papp, papir og kartong, en for matavfall, og en egen for emballasje av glass og metall. I tillegg er det egne sekker til plastemballasje. Heggheim har tro på at innbyggerne kommer raskt inn i tralten.

FIRE AV TUSENVIS: Disse nye avfallsdunkene står i tun i hele kommunen. FOTO: Tor Håkon Thomassen

– Det er enklere enn tidligere, fordi vi har et nasjonalt merkesystem. Det har vi merket alle dunkene med. Det er intuitivt system. I utgangspunktet tror jeg de fleste kommer til å klare dette helt greit, forteller virksomhetslederen. 

– Det er EU som har stilt krav til økt materialgjenvinning. Men de stiller også krav til produsentene. At de produserer varer som lar seg gjenvinne. Vi kommer til å se en endring i produktene fremover, at det ikke kommer så mange blandingsprodukter som ikke kan gjenvinnes.

Likevel har ikke alle tilbakemeldingene vært positive.

– Når du har 42.000 innbyggere, har man alle mulige reaksjoner. Men de fleste synes nok at dette er på høy tid. Dette er vanlig i resten av landet også, og det er på tide at Karmøy kommune kommer etter. Da er det kjekt å komme etter i god fart, og gå forbi med enda bedre løsninger, sier Heggheim.

Økonomisk å sortere riktig

Det at kommunen nå går over til nye kildesorteringsløsninger, betyr også at mye av det som tidligere ble regnet for avfall, nå altså er en ressurs. En verdifull ressurs.

– Før samlet vi inn avfall som innbyggerne og samfunnet ville bli kvitt. Nå henter vi inn ressurser som samfunnet er helt avhengig av å bruke på ny. Det er sirkulærøkonomi, forteller Heggheim.

– Det de kaster i plastemballasje, glass, metal, papp, papir og kartong får vi betalt for. Men det som går i restavfall må vi betale for å transportere til et forbrenningsanlegg. Så vi har et godt system for at innbyggerne selv kan påvirke hvor mye de skal betale i renovasjonsavgift. 

– Ting som kan materialgjenvinnes, men som kastes i restavfallet, er som å kaste penger i bosset.

Innbyggerne justerer selv kostnaden

Det avfallet som koster kommunen penger å bli kvitt, er restavfallet. Hvor mye innbyggerne velger å kaste i restavfallet, kan påvirke hvor mye renovasjonsgebyret kommer til å ende opp på.

– Det at vi har RFID-brikker i alle dunkene, betyr at vi kan begynne med differensierte gebyr. Det betyr at du betaler for så mange tømminger av restavfall du har, og ikke betaler om du klarer å hoppe over. Da har man et pengeinsentiv. Du sparer penger på å sortere godt. 

Det nye systemet trer i kraft fra sommeren 2023.

Felles dunker for borettslag

I romjulen skal de siste dunkene ha blitt blitt kjørt ut. For enkelte boliggrupper, har den private, lille søppeldunken, nå blitt byttet ut med en større, felles dunk.

– Vi prøver å ikke fylle opp tunet med unødvendig mange dunker, for dette tar plass. Det er en stor fordel for mange. Det frigjør plass.

Det betyr samtidig at de med felles dunker ikke selv kan regulere hvor mange restavfallstømminger de deltar på, og dermed ikke har den samme økonomiske gevinsten ved å la være å kaste restavfall.

– De som har felles dunker kan ikke velge å hoppe over restavfallstømming. For man vet jo ikke hvor mye naboen har tenkt å kaste. Så de får tømming hver gang. Men sidene de ikke kan oppleve den besparelsen, og det er effektivt for oss med disse dunkene, gir vi dem en samleplass-rabatt. Så de får en besparelse med en gang. 

Nye renovasjonsbiler

Tidligere i desember veltet en søppelbil i Skudenes, og kommunens syv søppelbiler ble foreløpig til seks. Det gir utfordringer for kommunen, som i enkelte tilfeller nå må hånd-sortere avfallet de samler inn.

– Vi er én i manko. Vi klarer det, og tilpasser oss. Vi hadde trengt den, men nå får vi til en løsning.

I vår mottar kommunen nye renovasjonsbiler som går på biogass. De nye bilene utstyres også med doble kamre, slik at kommunens syv renovasjonsbiler nå blir til fem.

– Når de nye bilene er klare, er det doble avfallskammer. Det er en gammel myte fra 90-tallet, da vi hadde matsortering, at kommunen blandet alt i samme bilen. Det gjorde vi ikke, bilene hadde doble kammer. Det kan de ha tiltro til nå også, at matavfall og restavfall blir levert i to forskjellige lass, og havner på vidt forskjellige anlegg. 

Hva skjer dersom man feilsorterer?

Heggheim har tro på at innbyggerne kommer raskt inn i den nye sorteringsrytmen. Men, er åpen for at feil kan skje.

– Renovatørene vil følge litt med, og løfte på lokket. Men det er menneskelig å gjøre feil. Men gjør man så godt man kan, så går dette bra.

Hvis man derimot har bestemt seg for å ignorere de nye retningslinjene, er det ikke sikkert det er formålstjenlig.

– Hvis det er noen som åpenbart feilsorterer, eller blåser i det, får de en advarsel. Vedvarer dette, får de en rød lapp, og dunken blir ikke tømt. Vi får faktura fra behandlingsanleggene når vi leverer feil. Dette er ikke avfall lenger, det er ressurser som går inn som råvarer til ny produksjon.

Heggheim tror karmøybuer er spesielt godt rustet for å greie de nye kravene.

– Jeg har veldig tro på dette. De har klart det i resten av landet, og det er ingen grunn til at vi ikke skal greie det på Karmøy. Vi har stor grad av eneboliger med egne dunker. Og jo mer man er tett på sine egne dunker, jo bedre sorterer man, generelt.