— I dag er det slik at dyr som meldes inn til instanser som Mattilsynet, politiet og kommunene ofte henvises videre til Dyrebeskyttelsen. Men av disse får vi ingen midler til å ta oss av alle dyrene vi henter, skriver Dyrebeskyttelsen Norge Haugaland på sine Facebook-sider.
Dermed er foreningen avhengig av private donasjoner og offentlig støtte fra kommunene. For 2021 fikk de fem tusen kroner fra Karmøy kommune i offentlig støtte. Da de søkte om støtte for i år, var tallet enda lavere. Mandag demonstrerte de i forbindelse med kommunestyremøtet i Karmøy kommune. Inngangspartiet til rådhuset var nemlig dekket med kosedyr som en protest mot vedtaket fra formannskapet.
I formannskapsmøte i september ble saken enstemmig tatt til etterretning. Det vil si at det ikke der og da var aktuelt å gi støtte.
Søknaden til kommunen var på 80 000 kroner, og skulle brukes til å dekke noe av de ekstraordinære utgiftene de har hatt. Elisabeth Ellingsen i Dyrebeskyttelsen Norge Haugaland forteller at de har hatt mange store saker i området. Bare i den mye omtalte dyretragedien på Karmøy har utgiftene allerede kommet opp i 75 000 kroner.
Mange hadde møtt frem for å vise sin mening til politikerne . Foto: Tor Håkon Thomassen
– Vi ber jo bare om en brøkdel av det vi bruker. Kommunen er flinke til å ringe, men regningen vil de ikke ha noe med å gjøre, sier Ellingsen.
Ellingsen mener kommunene må ta et større ansvar for dyrevelferden. Slik systemet fungerer i dag får dyrebeskyttelsen ingen fast støtte, men må søke hvert år. Samtid både ringes og refereres de til, de gangene behovet melder seg. Ellingsen kunne tenkt seg mer forutsigbarhet.
– Vi ønsker å være den faste tjenesten alle henviser til. Vi kan godt gjøre det vi gjør i dag, men folk må se at det ikke er gratis for oss heller.
Behovet bare øker. Selv er hun usikker på hvor lenge de kan holde det gående.
– Vi har alltid klart oss, men nå er behovet så stort. Vi har store regninger, og på et eller annet tidspunkt kommer dette til å stoppe av seg selv. I år blir utgiftene ekstra høye. sier Ellingsen.
Elisabeth Ellingsen i dyrebeskyttelsen har fått nok av at politikerne ikke støtter dem med penger FOTO: Tor Håkon Thomassen
I 2021 var bare veterinærutgiftene på 800.000 kroner. I 2022 blir disse enda høyere.
Etter demonstrasjonene mandag var håpet at søknaden skulle vinne frem i kommunestyret. Rødts Marianne Sol Levinsen fremmet ønske til kommunestyret om å innvilge søknaden om krisestøtte. Under gårsdagens møte ble dette avvist.
Ordfører Jarle Nilsen oppfordret politikerne til å finne rom i budsjettene, som snart skal i gang med behandling, til Dyrebeskyttelsen.
— Jeg er takknemlig for den gode jobben Dyrebeskyttelsen gjør, og spesielt takknemlig for jobben i saken som har fått mye oppmerksomhet, sier Nilsen til TV Haugaland tirsdag.
Budsjettene skal vedtas i desember.