Nå graver de etter det nye gullet 

I 1862 fant en gjetergutt den første gullklumpen på Lykling. Nå letes det etter det nye gullet på samme sted, en viktig råvare som knapt nok finnes andre steder i Europa. 

 

BØMLO: Fram til 1910 ble det drevet gullgruver i stor stil på lille Lykling på Bømlo. Bygda, som ble regnet som et av de fattigste strøkene på øya, ble på få år snudd opp ned. Det ble bygd to hoteller, og et hotellskip la til kai. Flere bakerier og butikker poppet også opp.

Etter at gruvedriften ble lagt ned, har bygda sakte, men sikkert vendt tilbake til utgangspunktet. Du kan se grunnmurer etter byggene som kom, men naturen har igjen tatt over driften. 

I august 2022 ble Lykling nok en gang satt på kartet. Da kom Norge Mineraler AS til bygda for å bore etter vanadium. Geologene her regner med at det fremdeles finnes gull i området, men finner de det, regner de det som en bonus. De er nemlig på jakt etter vanadium, som brukes til herding av stål, en råvare Europa har svært begrenset tilgang til innenfor egne grenser.

Kritiske råvarer

Norge Mineraler AS, som frem til november driver med kjerneboring på Lykling, er basert i Egersund, og jobber med med å oppdage og utvinne kritiske råvarer i Norge. Leveransen av disse råvarene kommer i dag i stor grad fra Kina og Russland.

Det har tidligere blitt utført overflatekartlegging av vanadium og gull på Lykling, samt geofysiske undersøkelser med drone. Det er på bakgrunn av dette, at kjerneboringsprogrammet ble satt i gang.

Kjerneboringen innebefatter 2000 meter med boreprøver, fordelt på 11 borehull. Til nå kan selskapet notere seg 700 meter med borreprøver.

– Hva har dere funnet?

– Vi har ikke funnet gull ennå, sier Terje Lunde, prosjektleder i Norge Mineraler, med et smil, vel vitende hva journalisten, og kanskje folk flest, lurer på.

Men vanadium, som altså er grunnstoffet de er på jakt etter, har de nå sett i borekjernene rett som det er.

– I bergarten her er det en del magnetitt, og inni den er det mikroskopiske korn av vanadium. De kan vi måle, men prøvene er ennå ikke sendt inn til analyse, så det er for tidlig å se de nøyaktige resultatene.

Minst mulig inngrep i naturen 

Det er lett å se gruvehistorien på Lykling, med gruveganger og murer i terrenget. Denne gangen er målet at både boringen og en eventuell utvinning skal sette minst mulig avtrykk i landskapet med de karakteristiske kystlyngheiene.

– Boreriggen monteres og demonteres på hver borreplass, og fraktes så i deler til hver lokalitet med helikopter. Dette er den kjerneboremetoden som medfører minst mulig inngrep i naturen, da trenger vi verken å lage vei eller større boreplattformer til hvert sted, utdyper Lunde.

Boreriggen bruker i tillegg biologisk nedbrytbar hydraulikkolje, slik at et eventuelt oljesøl ikke er skadelig for naturen. Og boreslammet som produseres blir pumpet i tanker og transportert til deponering.

Grunneierne skal ha vært spente med tanke på det sårbare landskapet før kjerneboringen startet.

– Ja, vi undret jo på om vi ville se endringer. Men dette ser veldig ryddig og greit ut, sier Sindre Larsen fra Gullvegen Gardstun.

– Lykling har en svært spennende historie fra tidligere gruvedrift, i et vakkert landskap. Dermed må vi sørge for at kjerneboringsprosessen utføres på skånsom måte, avslutter Lunde.

Bli med til Lykling i videoen.