MENINGER: Mikroplast er vår tids største miljøproblem etter klimakrisen – og kunstgressbaner er den nest største kilden til mikroplast. Så hvorfor gjør idretten så lite når vi vet så mye?
Det finnes rundt 1600 kunstgressbaner i Norge. I tillegg har vi over 2000 ballbinger, mange av dem også med kunstgress. De fleste bruker gummigranulater fra oppmalte gummidekk som fyll og banene etterfylles med nye gummigranulater med jevne mellomrom. Men mye havner på avveie. Regn og vind tar det med i avløpssystemet, mye blir dratt ut av banen via sko og klær og noe havner i vaskemaskinen. Derfra ender mye opp i havet og i vår næringskjede. Utregninger utført av konsulentselskapet COWI for Miljødirektoratet i 2015, viste at rundt fem prosent av granulatene forsvinner fra banene hvert år, noe som tilsvarer mellom tre og fem tonn i gummisvinn per bane hvert år.
Nest største kilde til mikroplast
Kunstgressbaner ansees å være den nest største kilden til mikroplast i Norge. Mikroplast er nå funnet i drikkevann, salt, dyr, og nå nylig også i mennesker. Det er urovekkende og en miljøkatastrofe som mangler sidestykke. Ikke bare vet vi at plast ikke brytes helt ned og hoper seg opp i hele næringskjeden som mikroplast. Plast inneholder også en mengde skadelige kjemikalier, som igjen suger til seg flere kjemikalier. Konsekvensen av vårt plastforbruk og mikroplast har vi bare såvidt begynt å se.
Nå ønsker Haugesund Stadion AS at man igjen diskuterer kunstgressbane. Det uttales at man bruker mye ressurser både økonomisk og menneskelig, på naturgressbanen. Men det snakkes lite om de menneskelige, biologiske og økonomiske konsekvensene med en kunstgressbane. Og da snakker jeg ikke bare om innenfor banens fire vegger. Konkuranssefordeler heves som er argument for kunstgress. Men hva med å heve blikket? Nå må Norges største idrett også være med å ta ansvar for den katastrofale miljøutfordringen vi står over for.
Kunstgress med gummigranulater bør fases ut
Miljøpartiet De Grønne ønsker i hovedsak å bevare naturgress. Det er naturlig og gir ingen skadelig forurensning. Der er heldigvis mange som ønsker det, deriblant Supporterklubben Maakeberget og treneren. Og mange er enig i at fotball bør spilles på ekte gress. På grunn av konsekvensene gummifyll har, mener vi også det er riktig og viktig at vi i Haugesund og landet ellers, nå forbyr bruk av gummigranulater, faser det ut så raskt som mulig, og erstatter dette med miljøvennlig alternativer. Fredrikstad kommune er en av flere kommuner som allerede har vedtatt forbud mot gummigranulater på nye baner. At kommunene som store kunder går foran og stiller slike krav, er viktig. Det vil være med å presse frem bedre alternativer, som ikke bidrar til forurensning.
I Budsjettet for 2019-2023 ligger det forslag til rehabilitering av tre kunstgressbaner i Haugesund. MDG ønsker at disse skal etterfylles med naturlig og miljøvennlig fyll, og foreslår derfor at man ikke etterfyller før man har et miljøvennlig alternativ på plass. Foreløbig er kostnaden med det noe dyrere, men det langsiktige hensynet til det ytre miljøet må veie mest. Oppsamling av granulater som det nå er kommet krav om, er heller ikke noe fullverdig alternativ. Vi vil også at kunstgressbaner som skal bygges fremover skal være helt uten gummigranulater. Men naturgress bør prioriteres i større grad. Nå må fotballen også ta inn over seg at de har et samfunnsansvar utover å drive med idrett. Det er helt uakseptabelt at Norges største idrett, også skal være Norges nest største forurensere innen mikroplast.