Samtidig som ungdommer i Norge på mange måter har det bedre enn tidligere generasjoner, så ser vi at psykiske helseplager øker. Kan unge menneskers redsel for å ikke lykkes i livet blant annet sees i sammenheng med bruken av sosiale medier? Det er et verktøy som normaliserer en retusjert versjon av virkeligheten – og som noen ganger forsterker utenforskap.
Redselen for å være en av dem som ikke lykkes – Når jeg snakker med mine venner fra videregående, kan de alle bekrefte den samme følelsen: redselen for ikke å få det til. Redselen for å være en av dem som mislyktes, som ikke fikk til noe. Det skriver en anonym 19-åring i Aftenpostens spalte SiD. – Flere har begynt på angstdempende medikamenter. Mange har sluttet på studiene, eller så skal de bytte retning, fortsetter hun.
Det er opprørende å lese slike utsagn, men dette er ikke nytt for oss i Kirkens SOS. Daglig har vi samtaler med unge mennesker på soschat.no som forteller om maktesløshet og redsel for å ikke lykkes. Og denne frykten rammer uavhengig av ferdigheter, intellekt, utseende, sosial og økonomisk bakgrunn.
Psykisk helse under press Ungdatas siste undersøkelse bekrefter at de ungdommene som vokser opp i dag langt på vei kan karakteriseres som en veltilpasset, aktiv og hjemmekjær ungdomsgenerasjon. Selv om mange trives og er godt fornøyd, er det også mange som opplever bekymringer i hverdagen. Særlig er det mange jenter som opplever skolen som stressende. Et viktig funn fra årets undersøkelse er at omfanget av psykiske helseplager fortsetter å øke. Økningen er markant og gjelder både gutter og jenter.
Også en studie fra HiOA, nå OsloMet, fra 2016 («Psykiske helseplager blant ungdom – tidstrender og samfunnsmessige forklaringer»), registrerer en økning i psykiske helseutfordringer blant ungdommer etter 1990 frem til i dag. Prestasjonspress er spesielt relevant for jentene. De opplever at de skal være både skoleflinke, og de skal leve opp til en tradisjonell kvinnerolle – være feminine og attraktive.
Fake news med rosa filter? Nylig pratet jeg med en mann som, i frykt for at vennene skulle avsløre at han ikke hadde gjort noe spesielt i helgen, poster falske oppdateringer der han fremstår som interessant.
Mange poster de fineste bildene og forteller det som er mest spektakulært. Med andre ord – sosiale medier viser frem en sterkt sensurert virkelighet. De reflekterer sjelden virkeligheten i sin helhet.
Hva er så farlig med et fint bilde, er ikke det morsomt? Jo, det er det ofte. Men, hva gjør det med oss å se «alle de andres» fantastiske liv, i små drypp, hver eneste dag, døgnet rundt. Hvordan føler jeg meg når jeg «bare» har et helt ordinært liv – et liv som faktisk består av oppturer og nedturer? Eller, hva gjør det med meg når jeg oppdager at jeg ikke ble invitert på den festen som ble holdt sist lørdag – og alle de andre på skolen vet om det? Innholdet på sosiale medier er ikke nytt. Skryting og utenforskap har eksistert til alle tider, men omfanget er så mye større og mer intenst enn det vi i foreldregenerasjonen noen gang har opplevd.
Er det så rart om mange av de som vokser opp i dag får urealistisk høye forventninger til seg selv, kombinert med at selvfølelsen får en alvorlig knekk?
Hva hjelper det å være best, hvis jeg aldri er bra nok? – Godt nok for de svina, sa pappa alltid når noe var bra nok. Slik skrev Anita Krohn Taaseth det i sin
bok med samme tittel. Det reddet henne fra å bli perfeksjonist og «flink pike». I dag er hun en anerkjent leder i norsk næringsliv.
Eller som Per Fuggeli sa det: – Jeg er ikke imot prestasjon. Tvert om. Finn talentene dine og bruk dem. Men stopp ved nok. Vi bør si godt nok, ikke alene av plikt og nødvendighet, men for vår egen lykkes skyld. Livet blir gladere, leken villere, forholdet til andre mennesker romsligere.
Kanskje handler det om at hvis vi alltid higer etter mer så vil vi aldri nå målet, for hva hjelper det meg å være best hvis jeg aldri er tilfreds med meg selv – hvis jeg aldri føler meg bra nok?
For å klare å tenke «Jeg er god nok» trengs en ok selvfølelse, at vi setter pris på oss selv. Men, det er ikke lett å finne den gode selvfølelsen på egen hånd, og slett ikke lett å klare å se hva som er godt nok.
Noen ganger hjelper det å sette ord på vonde følelser og tanker om at en ikke strekker til. Da kan det være nyttig å prate med noen man stoler på. Det er derfor vi i Kirkens SOS er her. Du kan prate med oss på telefon eller soschat.no. Du er anonym og vi har taushetsplikt.