harald-1

«Endelig helt frikjent»

– Spørsmålet er hvordan det norske samfunnet kan rette opp noe av dette.

HARALDSPLASS: De sitter i kjelleretasjen i politihuset i Haugesund totalt avskjerma fra alt annet som foregår i og omkring det samme politihuset. De har et eneste oppdrag å konsentrere seg om: Å finne ut hvem som stod bak drapet på Birgitte Tengs natten mellom fredag og lørdag den første maihelgen i 1995.

Etterforskningsgruppa består av et lite dusin skarpskodde krimetterforskere. De jobber i regi av Sør-Vest politidistrikt etter at Kripos sin cold case-gruppe slo fast at drapssaken hadde tråder som ikke var tilstrekkelig etterforsket, og at den hadde potensiale til å bli oppklart.

Etter at saken ble gjenopptatt i full bredde i januar 2017, har et større antall personer vært inne til avhør. De som blir kalt inn, ringer et mobilnummer og blir lukket inn gjennom en sidedør. Hovedinngangen og resepsjonen i politihuset brukes ikke. Etterforskerne bestemmer ikke bare hvem som kommer inn. De har også til nå greid å holde all informasjon inne i etterforskningsrommet. Ingen ting er lekket ut. All energi skal brukes til jakten på den ukjente drapsmannen.

Bakgrunnen for at denne drapssaken igjen skaper overskrifter i media, er et brev fra politiinspektør i Sør-Vest politidistrikt Lars Ole Berge som er påtaleansvarlig for den nye etterforskningen. Brevet er sendt advokat Arvid Sjødin og handler om Fetterens rettslige status etter gjenåpningen av saken. Politiinspektøren er helt klar: ”Politiet bekrefter at Fetteren ikke på noe tidspunkt etter at ny etterforskning ble satt i gang 3.januar 2017, har hatt status som mistenkt eller siktet.” Sagt på en annen måte: Fetteren er ikke til stede i etterforskningsrommet i kjelleren på politihuset i Haugesund der jakten på drapsmannen foregår. Han er fri for all mistanke! Han er reinvaska.

I brevet erklærer politiet tilståelsen som Fetteren kom med i 1997, for maktesløs og død. Helt død og maktesløs. Tilståelsen er derfor tatt ut av saken. Avhørsprosessen som ledet fram til at Fetteren i politiavhør tilsto drapet og andre straffbare handlinger med nær tilknytning til drapshandlingen, var manipulerende og ulovlig. De to siste ordene er mitt valg. Men politimester Hans Vik i Sør-Vest politidistrikt har tidligere beklaget at ”Fetterens rettigheter etter straffeprosessloven ble tilsidesatt under avhørene.” Innholdet i det han sier betyr langt på veg det samme som mitt ordvalg.

Så gjenstår etter mitt syn to konklusjoner. Den ene er at Birgittesaken nå handler om jakten på en ukjent drapsperson. Den andre konklusjon er at Fetteren er blitt utsatt for stor urett som har resultert  i landflyktighet, yrkesforbud og krenkende og uriktig omtale som drapsmann som følge av den sivilrettslige erstatningsdommen. Spørsmålet er hvordan det norske samfunnet kan rette opp noe av dette.

Helt sikkert vil det komme krav fra advokat Arvid Sjødin om at denne famøse dommen også må nulles ut akkurat som den falske tilståelsen er nullet ut. Deretter vil det komme en rekke erstatningskrav som er naturlige når samfunnet har påført noen av sine borgere stor urett.

Brevet fra politiet som kom i forrige uke, både kan og må medvirke til at vi karmøybuer kan enes om en felles forståelse av hva som er status i denne vonde saken, og at det nå kun handler om å finne en ukjent drapsmann som har vært på frifot i 23 år.