Familiesenteret, som er et senter for å styrke veiledning for familier i krevende livssituasjoner, er i første omgang tenkt som et prosjekt som drar seg over tre år. Per i dag er det ni ansatte i prosjektet til barnevernet.
Barnevernets familiesenter skal primært jobbe med familieveiledning i forhold til barn som bor hjemme, men skal også ha et veiledningsansvar i forhold til fosterhjem.
Forebygging er nøkkelen
Målsettingen for prosjektet er å forebygge og gi godt tiltaksarbeid slik at barn kan bo lengre hjemme og gi hjelp der barna bor. De håper å kunne gjøre foreldrene mer robuste til å takle de utfordringene som kan oppstå i familier, og hjelpe til for at de selv kan ha den daglige omsorgen for sine barn.
– Dette er en stor ressursøkning og en omlegging av arbeid som jeg synes er fantastisk bra at vi får til. Forebyggingen er nok det aller viktigste, og at vi får mer ressurser til å jobbe med det nå har kjempestor betydning for unge i Karmøy kommune som trenger oss, og for de familiene som skal ha trygge og gode baser på Karmøy. Jeg har stor tro på dette prosjektet og vi skal gjøre alt vi kan for å få gode resultater, sier barnevernsleder Jakob Bråtå i Karmøy kommune.
I tillegg skal familiesenteret bidra med hasteveiledning til familier som er i krise, hvor de skal inn å bidra og bistå på dagen om det er behov for det.
Finansiert med kommunale midler
Familiesenteret er i utgangspunktet finansiert med kommunale midler. Ordfører i Karmøy Kommune, Jarle Nilsen, var også til stede under den offisielle åpningen i kinobygget i Kopervik.
– Vi har gjort kloke ting, både administrativt og politisk. Vi har omdisponert en del midler som tidligere gikk til å kjøpe akuttplasser i det statlige barnevernet. Vi har tro på at dette prosjektet skal gi gode resultater hvor vi jobber med familiene der barna bor. Vi håper at dette skal gi gode erfaringer, slik at antallet av de som må hasteplasseres og flytte ut reduseres, sier ordføreren.
Selv om prosjektet er i startfasen har de allerede en planleggingsfase for å utvide familiesenteret.
– Vi har sendt inn søknad om ytterlige fem stillinger. Det betyr at vi søker om ytterlige ekstern finansiering, og håper at vi da kan gi et utvidet tilbud som særlig har fokus på konfliktmegling. Vi håper på miljøarbeid i familier generelt, og at vi kan ha en av disse stillingene som har fokus spesielt på ungdom og rusforebygging som vi opplever som en utfordring flere steder i kommunen vår i dag. Vi venter spent på et forhåpentligvis positivt svar allerede i april, sier Nilsen.
NAV-prosjekt får egen base
NAV sitt tilbud FRAM skal også holde til i familiesenteret i Kopervik. FRAM står for forståelse, respekt, anerkjennelse og motivasjon, og er et tiltak om aktivitetsplikt for mennesker under 30 år. Plikten gjelder både nye og eksisterende sosialhjelpsmottakere. NAV skal drive diverse opplæringsvirksomhet, kartlegging av den enkelte og jobbe med felles aktiviteter gjennom tiltaket.
Hovedfokuset i aktivitetsplikten skal være meningsfult og godt nyttig arbeid.
– Sist jeg var i kontakt med NAV Nord-Rogaland fikk jeg ferske tall. Da var det 656 personer under 30 år som i vår kommune sto utenfor arbeidslivet. Av disse var 250 registrert på arbeidsavklaringspenger, 72 personer var registrert i arbeidsrettet tiltak, 138 personer var registrert som uføre og det var 196 personer som bekymret meg – nemlig de som sto helt uten tilbud, sier Nilsen.
Han fortsetter med å si at det er viktig å ha alle mann i arbeid, ikke bare for at det er flere samfunnsoppgaver som skal dekkes, men fordi det er viktig for hver enkelt å bruke kompetansen, interessen og talentet sitt til noe meningsfylt.
– Det er viktig å få lønn hver eneste måned, og det er også viktig å delta i et miljø hvor man kan få sosiale effekter ut av det. Det at noen faktisk savner oss om vi ikke er tilstede, hvor noen må inn å overta oppgaven vår hvis vi ikke er der. Derfor er vår nummer én jobb å få flest mulig, og forhåpentligvis alle som har mulighet inn i fast og godt arbeid, sier Nilsen.
– Helt avgjørende
Denne problematikken skal prosjektet FRAM nå prøve å gjøre noe med. I dag er det en koordinator, og en som kartlegger fra NAV. Disse skal hjelpe til med å finne aktuelle ledige stillinger, få på plass en CV og i tillegg bidra med å fylle ut jobbsøknader og følge opp til intervjuer og i oppstartsfasen av arbeid. Det vil med andre ord være tett oppfølging på hver enkelt person som trenger denne hjelpen.
NAV har fortsatt sitt hovedkontor i sentrum av Kopervik hvor hovedaktiviteten vil skje. Familiesenteret blir bare en base som har spesielt fokus på de unge sosiale hjelpemottakerne.
– Jeg tenker at det at vi får jobbet så tett på de unge er helt avgjørende for at vi skal lykkes med FRAM-prosjektet fremover. For det første har vi et kapasitetsproblem, og det at vi nå får to ansatte hit som kun har fokus på dette gjør at de får mulighet til å jobbe med de riktige tingene, og drive god og klok oppfølging. Vi må likevel være realistiske og vite at flere av disse unge har en del utfordringer som ikke er noe «quick-fix», og vi må derfor i stor grad tenke skritt for skritt og ha et langsiktig perspektiv på prosjektet. Jeg har uansett veldig stor tro på det, sier Stine Bjelland, NAV-leder i Karmøy kommune.
FRAM skal være en trygg og god plass hvor de tilrettelegger for utvikling, tar hensyn til den enkeltes ressurser, hensyn til enkeltes motivasjon og i størst mulig grad ta hensyn til utviklingen, slik at personene det gjelder får bygget selvtillit både i arbeidslivet og i det sosiale livet.
Oppleves som stigmatiserende
Tiltakene til NAV og Barnevernet er ikke kooridinerte, og de kommer til å være i to forskjellige avdelinger som ikke kommer til å ha så mye med hverandre å gjøre på daglig basis. Men likevel har de en del til felles.
Både barnevernsleder Jakob Bråtå og NAV-leder Stine Bjelland forteller at det for mange er stigmatiserende å oppsøke barnevern og NAV for hjelp.
– Det å ha et familiesenter som ligger litt utenfor selve barnevernstjenesten og NAV sine lokaler tenker jeg kan være fint i forhold til å ta ned litt av terskelen. For mange kan barnevernet være litt skummelt, så det å komme til et familiesenter kan forhåpentligvis virke mindre skremmende, sier Bråta.
– Det håper vi det kan bli en endring på nå, sier de.