Siste:

GAMMELT OG NEDSLITT: De to hundre år gamle skolebyggene på Breidablikkhøyden er utdaterte og modne for ekstrem rehabilitering. Nå er diskusjonen i gang om byggene skal totalrenoveres til skoleformål.
GAMMELT OG NEDSLITT: De to hundre år gamle skolebyggene på Breidablikkhøyden er utdaterte og modne for ekstrem rehabilitering. Nå er diskusjonen i gang om byggene skal totalrenoveres til skoleformål.

Hva skal skje med Breidablikkhøyden?

Haugesundpolitikerne har fått en svær utfordring i fanget. Hva skal skje med Breidablikkhøyden? Skal skoledriften fortsette og til hvilken pris?

 

  • De to hovedbygningene på Breidablik er regulert til Spesialområde Bevaring (RL1193) og har høy bevaringsverdi av flere årsaker (arkitektur, bygningstypologi og byhistorie).
  • De mindre bygningene mot øst omfattes ikke av spesialområdet, men reguleringsplanen sier noe om hvordan disse skal behandles.
  • I spesialområder må alle søknadspliktige tiltak vurderes av fylket. Det man der vil se etter er hvordan spesialområdets intensjon ivaretas i tiltaket.
  • I sentrumsplanen inngår Breidablik Skole i Hensynssone 3 – BreidablikhøydenI hensynssoner må alle utvendige arbeider og søknadspliktige tiltak avklares med byantikvar.

POLITIKK I HAUGESUND: Skillelinjer i tenking kom godt fram da saken passerte formannskapet onsdag. Flertallet vil først og fremst vurdere en rehabilitering av eksisterende bygningsmasse. Mindretallet, som består av Høyre og Fremskrittspartiet, mener at rådmannen må  se på alternativ plassering til Breidablik læringssenter.

De mener at byens viktige fremmedspråklige skole trenger lokaler etter dagens krav og standard med gode løsninger for kommende behov. De ønsker framlagt et  prisestimat for nybygg langs Djupaskarsvegen eller andre egnede, sentrumsnære tomter.

Trenger også nybygg

Flertallet i formannskapet har nå gitt rådmannen i oppdrag å utarbeide en detaljert prosjektbeskrivelse for Breidablikk læringssenter som innebærer rehabilitering av eksisterende bygningsmasse på Breidablikk.

Når Kulturskolen flytter ut til nye lokaler ved Skeisvang vgs, vil læringssenteret ha behov for ytterligere 1500 kvm lokaler. Denne beregningen skal nå gjennomgås ytterligere før kalkylene over samlede kostnader av restaurering og nybygg kommer på bordet til politikerne. Dersom det viser seg at det er billigere å bygge nytt enn å rehabilitere, må rådmann vurdere saken på ny.


30.000 pr kvm

I dag er deler av skolen avstengt på grunn av den bygningsmessige tilstanden. Administrasjon og voksenavdelingen er flyttet til leide lokaler i Haraldsgata. De to skolebygningene er mer enn 100 år gamle og ble utformet ut fra datidens behov og konsept.

Bygningene har etter dagens skolestandard lite hensiktsmessige planløsninger, manglende universell utforming og er sterkt preget av manglende vedlikehold gjennom mange år. Etter rådmannens vurderinger vil prosjektkostnadene ved renovering av

eksisterende bygninger ligge rundt kr. 30 000,- pr. kvadratmeter. Ved nybygg er prosjektkostnadene satt til kr. 35 000,- pr kvadratmeter. (Tallene fra mai 2017).

– Vil styrke sentrum 

SKILLELINJER: Flertallet i formannskapet vil først få prislappen for rehabilitering og nybygg på Breidablikkhøyden på bordet før andre alternativer eventuelt vurderes. Mindretallet vil primært ha nybygg for Breidablikk læringssenter.

Rådmannen peker på at rehabiliteringen og oppgraderingen av byggene blir både kostbart og tidkrevende, men vil gi skolen funksjonelle og hensiktsmessige undervisningsbygg, oppgradert til dagens standard.  Rehabiliteringen vil få frem byggenes eksteriørmessige kvaliteter, slik at den gamle byggeskikken kan sette sitt preg på området.

–Dette vil styrke sentrum, understreker Ole Bernt Thorbjørnsen og mener også at det å sikre læringssenteret videre drift her, vil være i tråd med kommuneplanens samfunnsdel, sentrumsplan og vedtatt skolebruksplan.

Tidkrevende med nybygg

I saken har han også vurdert alternativet med å bygge ny skole på egen tomt:

–Utfordringen blir å finne egnet tomt i egen portefølje eller erverve en passende tomt sentrumsnært og omregulere dette til undervisningsformål. Haugesund kommune har størst tilgjengelig og sentrumsnær grunneiendom på Flotmyr. Dette vil være en tidkrevende prosess.

– Ved bygging av ny skole her, må en ta stilling til om Haugesund kommune likevel skal rehabilitere den gamle bygningsmassen. Kan andre offentlige tjenester benytte dette som kontorer, slik vil en frigjør leieavtaler med private næringsaktører. Skal eiendommen selges som ett ledd i egenkapitalkravet? I den forbindelse bør en se på mulighetene rundt å omregulere dette til boliger eller andre formål. Risikoen er at Haugesund kommune kan bli sittende igjen med en gammel bygningsmasse som har begrenset bruk, påpeker han.

220 millioner over 20 år

Et tredje alternativ er en forlengelse av den eksisterende leieavtalen i Haraldsgt. 110, men det er ikke hensiktsmessig. Skolens permanente løsning ligger i en samlokalisering av alle fire avdelingene. De midlertidige skolelokalene i Haraldsgata 110 vil ikke kunne bli permanent godkjente for hele Breidablik skole. Mottaksskolen må ha utearealer i henhold til opplæringsloven.

Kostnadene ved eksisterende leieavtale ligger på kr. 4.089.000,- pr. år uten mva. Vi leier ett areal på 2164 kvm. Totalt rombehov for å få en hensiktsmessig skole er 5854.

– Dersom vi tar utgangspunkt i totalt behov vil leiesummen ligge i overkant av 11.000.000 uten mva i året. En leieavtale på 20 år tilsvarer da 220.000.000,- uten mva, skriver rådmannen.

Indbjo ba om utsettelse

Da ordfører Arne-Christian Mohn tok saken opp til behandling i formannskapet onsdag ettermiddag, tok Svein Erik Indbjo (Frp) ordet og ba om at saken ble utsatt.

–Vi vil at rådmannen vurderer annen bruk av Breidablikkhøyden. Mottaksskolen for barn bør kanskje flyttes til Hauge skole. Vi er ikke komfortabelt med å ha voksne og barn på samme skole, sa han og mente at kommunen heller burde flytte andre virksomheter til Breidablikkhøyden, i egne lokaler framfor å leie kontorplass til dem.

Harald Larsen Lønning (som nå har overtatt som gruppeleder for Høyre), støttet forslaget.

–Barna fortjener noe bedre. Vi må se på funksjonene uavhengig av Breidablikkhøyden. Det foreligger tegninger for nybygg i Djupaskarsvegen. Rombehovet må vurderes samlet for sentrumsskolene. Vi må ikke forhaste oss. Kanskje kan vi bruke Breidablikkhøyden på en bedre måte enn i dag. Bygningene er ikke lenger egnet som skole. Derfor må vi se breiere på dette. Fortsatt vil dette være en viktig tomt for byen vår.

Billigere med rehabilitering

Tor Inge Fredriksen (Ap) : –Vi må være klar over begrensningene i byggene. Likevel er det rimeligere for kommunen å rehabilitere bygget til samme bruk enn å bygge dem om til kontorer. Derfor var han uenig i utsettelsesforslaget.

Også Marius Rønnevik (V) var uenig i utsettelsesforslaget. –Vi må ikke bygge ned skolekapasiteten i sentrum, sa han.

Harald Larsen Lønning: – Å pusse opp dette bygget er problematisk fordi klasseromsstrukturen i bygget er fra 1910. Dette er hovedproblemet. Mange alternativer er ikke beskrevet i saken og som er viktig for byutviklingen.  Saken bør modnes før endelig konklusjon.

Indbjos utsettelsesforslag fikk deretter fire stemmer og falt med sju stemmer for rådmannens forslag.

Bør kommunen selge?

Da ordføreren deretter tok saken opp til behandling, la Harald Larsen Lønning fram et oversendelsesforslag der Formannskapet ber rådmannen om å utarbeide alternativer for bruk av Breidablikhøyden i kommunal regi. Dernest se på mulighetene for å selge Breidablikhøyden og gjøre en vurdering opp vernebestemmelser, salgspris, muligheten til å rive eksisterende bebyggelse, vurdering av maksimal utnyttelse av tomten og om kommunen bør selge hele eller deler av tomten.

– Må pusse opp, okke som


Tor Inge Fredriksen: – For oss er det vesentlig at vi har en bygningsmasse der fasadene er vernet. Bygningene må pusset opp okke som, uavhengig av bruk. Det er en fordel at kommunen rår over arealene og at vi får en sentrumsskole. Lenger enn en alternativ plassering i Djupaskarsveien er uaktuelt. Fagmiljøet på Læringssenteret bør være samlet, ikke delt. Det er et klart ønske fra skolen. Jeg tror ikke bygningene på Breidablikkhøyden er uegnet. Fasadeoppgraderinger vil dessuten fremme en positiv byutvikling, sa han og oppfordret kollegaene om å se kommunens investeringsprosjekter i sammenheng. 

– Hvordan ser det totale kostnadsbildet ut, spurte han og mente at det var nødvendig å ta neste skritt nå for å avklare de faktiske kostnadene.

Marius Rønnevik la fram et tilleggsforslag om å vurdere arealbehovene i samarbeid med skolen. Forslaget viser også til at Grytå er en del av skolen. Kommunen må vurdere framtidig bruk og muligheter også for dette området. Dette forslaget ble vedtatt mot 1 stemme (Indbjo). Deretter falt Høyres og Lønnings oversendelsesforslag med sju mot fire stemmer.