NettBimmer3

Biltest: BMW 520d xDrive

En av fjorårets største bilnyheter – Mercedes-Benz E-klasse – ble med rette genierklært av en unison motorpresse etter lansering. I forrige utgave av magasinet erklærte vi den kongen på haugen i premiumsegmentet, men tok forbehold om at BMWs nye 5-serie i år kunne vippe den av tronen. Nå har vi testet nykommeren.

BILTEST: Det er per i dag ingen segmenter med hardere konkurranse enn det 5-serien befinner seg i. Mercedes-Benz E-klasse ble fornyet i fjor – en bil vi kåret til klasseleder i forrige utgave av magasinet. I tillegg til dette har Volvo har tatt et sjumilssteg, og erklærte seg endelig som en fullverdig om noe alternativ utfordrer med modellene S90 og V90. Den gangen erklærte vi E-klassen som hårfin vinner, med forbehold om et eventuelt regjeringsskifte på toppen av haugen ved nettopp denne modellens introduksjon.

Evolusjon

Og for å forstå hva fornyelsen av 5-serien betyr i praksis, plukket vi opp en tilsvarende 5-serie av den nå utgående modellen med internkode F10. Ved introduksjonen i 2010 ble denne modellen hyllet av en unison motorpresse. Da som nå hadde allerede en ny E-klasse nådd markedet og erklært klasseleder, og BMW måtte levere i stort monn om de skulle matche stjernebilen. Og en kjøretur i den forfinede men noe utdaterte F10, er nok til å forstå hvorfor de lyktes.

Bilen føles massiv, men på en tysk, positiv måte. Den stiller med med lavt støynivå, god fjæringskomfort og merkbart bedre interiørkvalitet enn merkets mindre modeller. Designet er ett av de mer vellykkede i bransjen, og har stått seg uvanlig bra tross svært små endringer over modellens levetid. Det er først og fremst på interiør, motor og støynivå at man merker at store ting har skjedd hos konkurrentene. Kjøreegenskapene holder høy klasse, og alt fra styring til chassis er et hakk skarpere enn i de tyske konkurrentene. Men på dette nivået må alt stemme, og mye hviler på den nye modellen.

Kvalitet på innsiden

Det er derfor med store forventninger vi setter oss inn i erstatteren. Den første og største umiddelbare forskjellen ser du på innsiden. Interiøret følger det gamle designspråket og er relativt konservativt i utforming, men materialkvaliteten og trivselsfaktoren har gjort et kjempebyks. I motsetning til både Mercedes-Benz og Audis romskip-aktige digitale dashbordløsninger har BMW holdt seg til et relativt konservativt oppsett. Her er det langt mer nedtonede skjermer som gjelder, med en i instrumentpanelet og en opphøyd i dashbordet.

Det ser kanskje ikke like nyskapende ut, men BMWs infotainment-system iDrive, hvor du styrer alt som skjer på skjermene med et hjul i midtkonsollen, forblir markedets aller beste. Her har du selvsagt også alle former for lade- og koblemuligheter til telefonen din, inkludert støtte for Apple CarPlay som lar deg styre deler av telefonen din fra skjermen. Interiøret i nye 5-serie er blant de mer konservativt utformede i klassen, men det forblir stilig og sobert fremfor dystert.

Saken fortsetter under bildet.

LEKKERT: Den opplevde interiørkvaliteten har gjort et kjempehopp i nye BMW 5-serie. Designet er mer konservativt enn hos konkurrentene fra Mercedes-Benz og Volvo.

Komfortorientert

Og med dét redegjort for – la oss kjøre bil. BMW markedsfører seg tross alt som «The ultimate driving machine». Å etterprøve dette slagordet ville vært håpløst, men det er flere ting som stemmer på papiret. De to viktigste er bakhjulsdrift og 50/50 vektfordeling. Testbilen er utstyrt med BMWs xDrive firehjulsdriftsystem, men oppfører seg bakhjulsdrevet i de aller fleste situasjoner. Tross vektreduksjonen, oppleves bilen i likhet med sine konkurrenter kompetent fremfor morsom på svingete veier. Det er tross alt en stor bil vi snakker om her.

Saken fortsetter under bildet.

EVOLUSJON: Også det utvendige designet er sterkt evolusjonspreget, og viderefører det samme formspråket som bilen den erstatter. Testbilen er utstyrt i Luxury Line-utførelse. Utstyrsnivået M-sport løfter dette flere hakk.

Når svingene kommer tett oppleves 5-serien som mer lettbent enn E-klassen. Chassiset – som kan justeres – holder det hele svært ryddig, og bilen krenger forsvinnende lite. Det eneste ankepunktet – som tar liv av noe av moroa – er styringen. Den er både progressiv og presis, men gir ikke mye tilbakemelding fra underlag til sjåfør. På akkurat dette punktet leverte faktisk forgjengeren noe bedre. Den nye 5-serien oppleves i det hele tatt som mer komfortorientert enn tidligere. Det kan kalles flisespikking, og de aller fleste kundene vil ikke merke noe til det, men det er likevel verdt å nevne i og med at BMW markedsfører seg tungt på kjøreegenskaper.

Saken fortsetter under bildet.

BESTSELGEREN: 520d med firehjulsdrift vil trolig stå for brorparten av salget, da i stasjonsvogn-utførelse.

Klassens beste automatkasse

Det de fleste av kundene vil sette pris på – og som i motsetning til styringen utmerker seg også under vanlig kjøring – er forbedringen i fjæringskomfort. BMWs adaptive dempere er ekstrautstyr, og gjør bilen til en landeveissluker av de helt sjeldne. Presise kjøreegenskaper i Sport-modus, storbilkomfort i de mykere innstillingene. E-klassen tilbys også med oppgradert understell – i dens tilfelle luftfjæring, noe vi ikke fikk anledning til å teste bilen med. Uten dette sammenligningsgrunnlaget vil vi ikke konkludere med hvilken av dem som leverer best komfort. Også drivverket er med på å underbygge det positive inntrykket. ZFs åttetrinns automatkasse har i forskjellige variasjoner vært brukt av BMW siden 2008, og forblir klassens aller beste. I nye 5-serie er kassen fintunet, og harmoniserer merkbart bedre med motoren enn i forrige generasjon. Den er merkbart jevnere og mer logisk i skiftene enn hos E-klassen, og responderer kjappere når hornene vokser frem i pannen. Testbilen var utstyrt med BMWs toliter diesel, en motor svært mange kunder kommer til å velge. Den passer bilen fint og leverer greit fraspark, men det er ikke til å komme bort fra at et så bra chassis fortjener mer power. Her kan du heldigvis spesifisere deg til ørene, med både momentsterke oljebrennere og kultiverte bensinmotorer med seks sylindre. Plug-in finnes også, med en drivlinje med fellestrekk fra lillebror 330e. Denne starter litt over innstegsmodellen 520d med pris på 540 700.

Konklusjon: 9/10

Å plassere 5-serien i klassehierarkiet er vanskelig. Den har en liten anelse bedre interiørkvalitet enn E-klassen, men et mindre vågalt design på innsiden. Den har bedre kjøreegenskaper, men E-klassen stiller i E220 med en hakket mer stillegående motor som også støyer mindre. Uten å ha testet bilene oppimot hverandre, er forskjellene for små til å erklære noen vinner mellom disse to. Forskjellene mellom bilene i denne klassen – og nå inkluderer vi også Volvos S90, som nok sikter seg inn mot en litt annen kjøpergruppe – er i det hele tatt for små til å utelukke noen av dem. Her handler det om preferanser, og alle tre fortjener en prøvetur skulle du være så heldig og kunne handle bil i denne prisklassen. Med totalt 306.300 kroner(!) i ekstrautstyr på vår testbil blir 5-serien fort en kostbar affære, men dette er også tilfellet hos konkurrentene. Bilen er ved første test så jevngod med E-klassen at det blir umulig å erklære én av dem som klassens beste uten å teste dem side om side. Den nye 5-serien er en fantastisk bil, og tross noe småplukk (og dette er i høyeste grad flisespikkeri) har den ingen åpenbare svakheter så langt vi kan se. Holder neste års nye Audi A6 et lignende nivå, kan du som kjøper rett og slett ikke gjøre feil i dette segmentet.