Siste:

Arkivfoto

Æres de som æres bør – del III

De upopulære grepene ble tatt på vår vakt, skriver Jarle Utne-Reitan i denne innlegget.

KOMMENTAR: Det var befriende å lese Terje Emil Johannessens kommentar. Som tidligere varaordfører for Arbeiderpartiet gjør det inntrykk når han helt korrekt korrigerer ordfører Arne-Christian Mohn. Tor Inge Fredriksen bommer i sitt tilsvar, men det skyldes nok at han ikke kjenner historien godt nok. Han har tross alt kun vært folkevalgt et drøyt år og dette er prosesser som har vart i ti år.

Etter at det foreløpige regnskapsresultatet ble kjent har flere ferske og noen erfarne lokalpolitikere euforisk pekt på at det er Arbeiderpartiets valgløfter fra 2015 som allerede er innfridd. Andre har ment at det er en skivebom med et slikt resultat så lenge eldre bor på dobbeltrom.

Fra Høyres side kan vi, om vi vil gå inn den samme gaten, i dag si at Høyres forslag ved budsjettbehandlingen i 2015, for regnskapsåret 2016, ville holdt seg godt. Vi ønsket å legge ned kommunale barnehager på grunn av overkapasitet og heller hatt færre eldre på dobbeltrom på våre institusjoner. Når vi dag vet resultatet for 2016 så kan vi i etterpåklokskapens lys slå fast at det ville vært en farbar vei.

Drift av en kommune er veldig sammensatt, derfor skal en vokte seg for å trekke forhastede slutninger når en kommenterer det foreløpige resultatet for 2016. Ser en tilbake så har Haugesund også tidligere hatt svært gode regnskapsresultater. Det er tilstrekkelig å gå tilbake til 2006 da vi hadde det beste resultatet i Rogaland. Så kom Terra og en påfølgende ubalanse i driften med et misforhold mellom utgiftene og inntektene.

Mangt kan sies om det, men det var et samlet bystyre som brettet opp ermene og startet en langvarig snuoperasjon. Formannskapet hadde hyppigere møter, administrasjonen arbeidet på spreng for å svare opp våre stadige spørsmål om driften og alt sammen ble gjort i en tverrpolitisk enighet hvor ønsket var å skjerme viktige tjenesteområder som både oppvekst og omsorg. Vi var rause mot hverandre i prosessene.

I etterpåklokskapens lys burde vi øket inntektene, altså eiendomsskatten, tidligere. Vi burde også sørget for sterkere kostnadskontroll og budsjettdisiplin i organisasjonen.

Under valgkampen i 2015 sa vi at to nødvendige grep var tatt av Høyre, Venstre og KrF og at de nå måtte få tid til å virke. Det har slått til for fullt.

Det ene grepet var å øke eiendomsskatten. Inntektene fra eiendomsskatt var i 2013 28 millioner kroner, i 2014 54 millioner og i 2015 102 millioner kroner. Detaljene i regnskapet for 2016 vil vise om eiendomsskatten traff på budsjett, det vil si 111 millioner. Det andre nødvendige grepet var å rekruttere riktig rådmann da vi måtte ut i arbeidsmarkedet for å finne en ny. Vi var opptatt av å finne en rådmann som kunne få hele organisasjonen med seg inn i en felles økonomisk virkelighet og med ønske om å dra lasset i samme retning. Begge disse grepene har vært viktige for å komme ut av ROBEK og til det punktet vi er i dag, uten en rasering av samtlige kommunale tjenester.

I Høyre er vi glade for at Arbeiderpartiet videreførte den stramme økonomiske linjen vi innførte, en linje som ikke var populær hos mange av våre velgere og som kan forklare noe av vår tilbakegang ved valget i 2015. De upopulære grepene ble tatt på vår vakt, og det Fredriksen hevder stemmer ikke. Arbeiderpartiet har videreført de upopulære tiltakene som vi enstemmig vedtok under vårt styre.

En gjennomgang av samtlige budsjettvedtak for de siste ti årene viser at bystyret i Haugesund har gjort marginale endringer på rådmannens forslag til budsjett. Flertallet i bystyret har tatt inn over seg den vanskelige økonomiske situasjonen kommunen har stått i. Derfor må en kunne si at den største endringen har skjedd hos rådmannen og hans ansatte som i større grad drar i samme retning. I den grad bystyret skal krediteres så er det for relativt samlet å ha fulgt opp rådmannens forslag til vedtak i saker med økonomisk konsekvens.

Gleden over at kommunens økonomi er på bedringens vei er for stor til at jeg vil bruke mye energi på å slå politisk mynt på den. Derfor ivret jeg heller ikke etter ”å komme på” i media da resultatet ble offentliggjort torsdag. For jeg vet, etter snart 10 år i formannskapet og 14 år i bystyret, at dette er en lagseier.

Her har hver eneste representant i bystyret, rådmannen og hver eneste ansatte i Haugesund kommune dratt i samme retning. Og vi har hatt fagforeningene til de ansatte med på laget. Samtidig viser årets regnskapsavslutning at det er mye som har gått ”stang inn” for Haugesunds del. Vi har i mange år følt at det ofte gikk ”stang ut”.

Jeg ønsker å rose flertallskoalisjonen for å ha holdt et fortsatt stramt grep om kommuneøkonomien og takke dem for godt samspill da det var vi som var en del av det styrende flertallet. Selv om vi har vært uenige i enkelte av grepene det nye flertallet har tatt, så har vi i Høyre levert ansvarlige budsjettforslag slik også mindretallet gjorde under vårt styre.

Dette er noe som kjennetegner kriser som den Haugesund har vært gjennom. Da finner de politiske fløyene hverandre og står sammen gjennom stormen – en prosess som preges av raushet partiene mellom. Den rausheten bør også være gjeldende når nyheten om det gode regnskapsresultatet kommenteres.

Det jeg og Høyre nå frykter er at gleden over å være ute av ROBEK fører til at vi ikke lenger har den samme forståelsen av kommunens økonomiske virkelighet. Det må fortsatt føres en stram økonomisk politikk. Det mangler fortsatt 30 millioner før budsjettet for 2018 kan salderes og dobbeltrommene kan avvikles. Resultatet gir ikke rom for champagne og ekstravaganse i det daglige.

Det er ingen grunn til å slippe opp det stramme grepet rådmannen har tatt om kommunes økonomi. Tvert om må det videreføres slik at vi kan levere trygge og gode velferdstjenester i mange år fremover. Den virkelige økningen i antallet eldre slår inn over oss fra 2022. Da må Haugesund kommune være rigget for å kunne levere en verdig eldreomsorg som er bærekraftig over tid.

Tusen takk til rådmannen, alle hans ansatte og deres organisasjoner som har stått i stormen og gitt innbyggerne et så solid regnskapsresultat. Det har kostet, både for innbyggerne og for dere, men det har vært nødvendig og det vil fremtiden vise. Det er lov å glede seg over dette. Takk, Ole Bernt & co!