Kommentar av Terje Emil Johannessen
REGIONREFORMEN: I fylkestinget ligger det an til at et flertall sier nei til forslaget om å gå videre med arbeidet for å slå sammen Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane til en av landets ti nye regioner, Vestlandsfylket. Flertallet har tydeligvis fullstendig ute av syne at fylkesgrensen mot Hordaland i nord er kunstig og hemmende for samfunns- og næringsutviklingen i regionen mellom Boknafjorden og Bjørnefjorden. Hvordan går det an å ha et så snevert utsyn? Hvordan er det mulig å ha så et så kjølig og overfladisk forhold til hva som rører seg blant en tredjedel av Rogalands befolkning? Er det et nytt eksempel på den tøylesløse Stavanger-arrogansen som vi nordfylkinger dessverre i alt for lang tid har lært oss å leve med? Vi har aldri hatt mange nok representanter verken i fylkesting eller i partiorganisasjoner til enten å få satt foten ned eller å ha gitt dem en skikkelig, god gammeldags ”kilevink” når åpenbare motsetninger kom til syne. Nå er vi ved en ny korsvei og det er dags å gi ”søringene” en skikkelig ”trykk 16”.
Haugesund bystyre sa onsdag kveld klart fra at dersom det blir aktuelt at Rogaland fylke skal bestå som i dag, vil Haugesund kommune ta saken opp på ny, for å få vurdert om en tilknytning mot Hordaland, eventuelt Hordaland/Sogn og Fjordane vil være det beste for Nord-Rogaland. Samme holdning kringkastes av ordførerne i Karmøy og Tysvær. Begrunnelsen er at Haugalandet og Sunnhordaland hører sammen og må få utvikle seg sammen uten den meningsløse gamle fylkesgrensa, opprinnelig sannsynlig vedtatt eller innført for å markere grensen mellom bispedømmene eller mellom konsesjonsområdene for Hardanger Sunnhordalandske og Stavangerske i rutebåttrafikken. Hvilken eldgammel definisjon av ei fylkesgrense! Ingen kan leve med at den dynamiske næringsregionen mellom de to fjordene skal fortsette å leve med denne tvangstrøyen av ei usynlig, byråkratisk og hemmende forvaltningsgrense.
Paradokset er at mange regionale statsforvaltninger allerede i mange år har tatt konsekvensen av realitetene ved å organisere seg på tvers av fylkesgrensen mot Hordaland. Det har vært fornuftig av mange åpenbare grunner. Og det har fungert aldeles utmerket. Jeg vil gjerne framheve Helse Fonna og det nå nedlagte Haugaland og Sunnhordland politikammer som stjerneeksempler på det. Skal vi også ta med Vegvesenet og statens skatteadministrasjon? De jobber på tvers uten grenser. Er det noen grunn til at statens folk skal være mer fornuftige og logiske enn fylkesadministrasjonen og fylkespolitikerne i Rogaland? Svaret er et kategorisk ”nei”.
Derfor må fylkestinget i Rogaland på sitt møte i Haugesund tirsdag og onsdag ta signalene fra bystyret i Haugesund må ramme alvor. Forblir fylkespolitikerne ved sin lest, må de regne med masse politisk uro i tiden som kommer fram til Regjering og Storting tar sin endelige beslutning om hvordan mellomnivået i norsk forvaltning skal organiseres. Sier ikke fylkestinget ja til et nytt Vestlandsfylke, ber sørfylkingene om politisk juling. På Haugalandet og i Sunnhordaland bor det både horder, ryger og hardinger og når de står sammen, er det ingen som kan slå dem. Bare så det er sagt før fylkesordføreren slår klubba i bordet og åpner for debatt under et av de sjeldne tingsetene nord for Fjorden kommende uke.