FERIEVIKAREN: Han styrer seg selv og veksler lederjobben på Hageland Raglamyr opp mot sine politiske verv når det er behov for det. Han har lært seg å leve med denne doble tilværelsen og mener at han så langt har levert det som kreves av ham.
– Jeg er tilgjengelig hele tiden. Dessuten fungerer kommunen aldeles utmerket selv når rådmannen er på fire ukers ferie. Denne uka er det barnehagesjefen som holder i tømmene og hun gjør en god jobb, forklarer Apeland.
Vi traff ham på hagesenteret grytidlig onsdag morgen for å kunne intervjue ham uforstyrret av krevende kunder.
– Det er med andre ord ikke behov for ordførervikaren overhodet?
– Noe arbeid er det. Vi har blant annet vært hos fylkesmannen og meglet om en reguleringsplan, for øvrig med godt resultat. Vi har også hatt noen møter for å avklare viktige forhold i kommunesenteret Aksdal. Ingen representasjonsoppdrag har dukket opp. Ellers er det bare behov for min tilstedeværelse om det skjer noe uventet som krever utadvendt jobbing. Det er jeg som i ordførerens fravær har informasjonsansvaret utad. Kommunen tar ikke ferie. Den har et profesjonelt apparat og mange flinke folk som fikser det meste uavhengig av oss politikere.
Framdrift i Aksdal
– Hvordan vil du oppsummere de første åtte månedene etter at det nye kommunestyret ble konstituert?
– Først og fremst jobbet vi fram et godt og nøkternt budsjett som vi kunne styre etter. Det har klare politiske føringer. Vi gjorde ingen endringer på talldelen av budsjettet, men vi ga rådmannen flere tydelige bestillinger. Viktigst var å få fram planer for en ny, kommunedekkende ungdomsskole i Aksdal eller Frakkagjerd. Det ligger inne en satsing på videreutvikling av Aksdal som vi har fulgt systematisk opp gjennom dette halvåret. Vi foretok et strategisk skifte i og med at vi valgte å sette fokus på løsningene på nordsiden av E134 og lot arealene på sørsiden ligge inntil videre. Dette valget løste mye opp for oss, svarer Apeland og skryter av det tette samspillet mellom ham og ordføreren. Det gjør det enklere å få ting til.
– Vi har vært opptatt av å bygge et styringsdyktig flertall. Det mener jeg at vi også har klart, legger han til og er fornøyd med samspillet mellom Høyre og Arbeiderpartiet. Utover i halvåret har også dialogen med KrF forsterket seg og Apeland framhever særlig samspillet med Svein Terje Brekke i arbeidet med Aksdalplanene. Han er opposisjonens medlem i sentrumsgruppen. Vi jobber godt sammen. Det har vært og er en suksess.
Skuffet over stillstand
– Kommunereformen stanset opp også i Tysvær?
Apeland legger ikke skjul på at han hadde håpet at Tysvær endte opp med et annet resultat:
– I valgkampen hadde ordføreren og jeg forskjellige utgangspunkt. Sigmund Lier gikk til valg på at Tysvær skulle fortsette som egen kommune, mens jeg gikk til valg på at jeg ønsket en endring. Velgerne i Tysvær ga Lier kreditt for sitt standpunkt på valgdagen og miskreditt til meg. Den støyten tok jeg. Der vi står i dag, er jeg lei meg for at alt blir som før. Forhandlingene med Bokn var gode. Vi lagde et veldig godt avtaleutkast sammen som Bokn sa nei til – og som de burde sagt ja til. Avtalen hadde ei oppside på flere hundre millioner kroner som nå tørkes bort. Bokn valgte en løsning med kjøp av tjenester fra Karmøy kommune, noe som jeg tviler på om fylkesmannen kan akseptere, sier Apeland og mener at Bokn har liten sjanse på å overleve som egen kommune:
– I prinsippet har kommunen overlatt alle sine tjenester til Karmøy kommune. Det står til og med i denne avtalen at de ansatte må være innstilt på å skifte arbeidsgiver. Jeg synes dette er en uheldig løsning, for å utrykke meg forsiktig.
Uenig i strategisk valg
– Apropos politisk håndverk: irritasjonen i Tysvær over fylkestingets behandling av Regional plan på forsommeren var også stor…?
– Jeg var for min del tidlig ute med min misnøye. Jeg så hva som kom til å skje, svarer Tysværs varaordfører.
Han mener at den vedtatte planen er et dårlig politisk håndverk av fylkespolitikerne.
– Vi prøvde i vår å ta et skritt tilbake for å få til enighet mellom kommunene på Haugalandet om hva vi kunne jobbe i sammen om. Vi er alle enige om at Haugesund skal være regionsenter, men verken den administrative eller politiske ledelsen i Haugesund kommune har klart å spille en samlende rolle. Haugesund burde ha vist større raushet inn mot det siste, ekstra møtet i styringsgruppen. Jeg er for min del uenig i det strategiske valget som også er tatt i Haugesunds kommuneplan. Jeg tror ikke at dette kommer til å bli noen suksess verken for byen eller regionen.
– Og hva vil du gjøre med det?
– Vi brukte åtte måneder på den siste fasen i planarbeidet og der Haugesund var den eneste av ni kommuner som hoppet av i den aller siste svingen. Mange var irritert på det og det er naturlig at vi raste fra oss. Det er imidlertid helt uaktuelt å bruke tre år til på å fortsette kranglingen oss mellom. Det vil jeg ikke være med på. Jeg skal gjøre det jeg kan for å få til en fornuftig dialog over kommunegrensene om hvordan prinsippene i den regionale planen skal settes ut i livet. Jeg er overbevist om at de politiske lederne i Karmøy, Tysvær og Haugesund erkjenner at vi ikke kan fortsette kranglingen. Situasjonen som har oppstått er veldig uheldig, og nå må vi komme videre sier Apeland.
Redd for å bli skviset
– Kan du utdype hva du mener med manglende raushet?
– Politikk handler til syvende og sist om å finne løsninger. Da må vi kunne se hverandre i øyene og bli enige om de grepene som gjør oss alle gode. Jeg respekterer at Haugesund ser at den nye planen gir byen en fantastisk mulighet. Men blir resultatet at de andre kommunene skvises, må byen regne med sure og skarpe reaksjoner. Problemet er nemlig at også fylkeskommunen opptrer med for lite romslighet. Viktige lokale boligprosjekter risikerer å bli stanset som en konsekvens av planvedtaket.
– Også Tysvær har anket fylkestingets vedtak?
– Ja, og jeg vil ikke bli forundret om vi får medhold i departementet. Fylkestinget kan ikke sette til side Plan- og bygningsloven. Det er den enkelte kommune som er arealmyndighet, ikke fylkeskommunen. Et viktig poeng.
Ny E39-trasé presenteres
– Hvilke saker venter på dere i det kommende halvåret?
– Vi skal snart behandle kommunens planstrategi. Jeg regner med at vi blir enige om at kommuneplanen vår ikke skal rulleres i denne perioden. Jeg mener at det er uaktuelt å endre de prioriteringene vi har gjort i den gjeldende og relativt ferske planen. Det er viktigere for oss å jobbe seriøst med de konkrete sakene, først og fremst få fram områdeplaner for Aksdal og Frakkagjerd, svarer Apeland.
Han viser videre til at Vegvesenet allerede i slutten av august legger fram sine vurderinger av trasévalget for ny E39 mellom Bokn og Våg.
– Dette er en viktig sak for hele regionen fordi den handler om hele regionens tilknytning til hovedvegsystemet og om hvordan vi kan få ut effekter av investeringene i Rogfast.
Den nye E39 skal øke framkommeligheten og det betyr at vi får en ny firefeltsveg nord-sør gjennom regionen som skal tilpasses en kjørefart på 110 km i timen. Det blir bare noen ytterst få vegkryss på hele strekningen. Vegprosjektet vil legge beslag på store arealer, ikke minst fordi det skal være 100 meter avstand til annen bebyggelse på begge sider. Noen hytter, hus og gardsbruk i Bokn og Tysvær må blø.
– Hva er tidsaspektet?
– Sannsynligvis kan anleggsarbeidene starte innen ti år. Vi får vite mer om dette etter hvert.
Fra veg til havn
Ola S. Apeland er også opptatt av havn og havnesamarbeidet på Ytre Haugalandet.
– Karmsund havn har utrolig spennende, kommersielle muligheter. Havneledelsen jobber godt, har høy kompetanse. Karmøy kommune har gjort store investeringer på Husøy som har åpnet opp for nye etableringer og økt aktivitet i den nye godshavnen, påker han og viser samtidig til de store muligheter på industrihavn-siden som Haugaland næringspark på Gismarvik representerer.
– Det kan hende at vi må tenke litt ut av boksen for å få all finansiering i havnene på plass, men jeg er overbevist om at vi skal klare å ta gode strategiske valg og å finne bærekraftige løsninger. Karmsund havn har arealer nok og absolutte konkurransefortrinn fordi vi har infrastrukturen på plass. Dette blir en svært viktig sak for kommunene på ytre Haugalandet og jeg er overbevist om at vi skal få dette til sammen. Derfor gleder jeg meg til de kommende tre årene som gjenstår av denne valgperioden, sier han og skuer ut over blomsterprakten som omgir ham og som hvert år gir ham en fornemmelse av sommer der han i evig runddans ferdes mellom kommunale sakspapirer og omsetningstallenes tale i en grønn bransje der konkurransen hele tiden skjerpes og man er nødt til å stå på for å få gode nok tall på bunnlinjen.