Iranske kvinner prøver å  tilpasse hijaben til årets mote.,
Iranske kvinner prøver å tilpasse hijaben til årets mote.,

Sommeren kommer med hijab

Hver sommer var jeg alltid bekymret for om jeg ble arrestert, skriver den iranske journalisten Sahar Bayati i denne kommentaren.

Sommeren er kommet til Iran med dagstemperaturer omkring 30 grader. Det er på tide å nyte sola og tine opp med mindre klær på seg. Men det er forbudt til iranske kvinner. Hijab er frivillig i flere muslimske land, men i Iran er det obligatorisk. Forbudet mot å gå uten hijab i Iran gjelder også alle religiøse minoriteter, turister, ja – alle utenlandske borgere som av diverse årsaker befinner seg i Iran, også personale ved ambassadene.

398338_655

Aud Lise Norheim, Norges ambassadør I Teheran, skrev i en kommentar den 06.november 2015:

–For første gang i mitt liv er det en lov som forteller meg hva påkledningen min skal være. Det føles underlig. Det er ikke hijaben i seg selv, men det at noen har bestemt at slik må jeg kle meg hvis jeg skal være her og gjøre jobben min.”

Foto: Hergameh Galestan

Foto: Hergameh Galestan

I 1983 ble iranske kvinner sjokkert da Ayatollah Khomeini fikk vedtatt en lov som sier at kvinner uten hijab må straffes. Denne loven kom som lyn fra himmelen og kvinner uten hijab tok til gatene og iscenesatte protester. Protestene ble undertrykt, mange kvinner ble arrestert og satt i fengsel. Gjennom slike brutale grep, klarte islamistene å gjennomføre en obligatorisk hijab.

Jeg var den gang tre år gammel, men jeg kan huske den store hvite og grønne bilen, Komiti-bilen, som kjørte rundt og arresterte kvinner med sminke, et tynt skjerf eller neglelakk. Jeg var bekymret for at mora mi ble arrestert fordi hun likte ikke hijab og alltid hadde neglelakk.

Da jeg vokste opp, måtte jeg bære hijab selv også. Men hver sommer var jeg alltid bekymret for om jeg ble arrestert. Hver sommer liker også iranske kvinner å ta på seg tynne klær og skjerf. men hver sommer mer politi kommer til gatene. Politiet har ifølge iranske medier engasjert 7000 sivilt kledde kontrollører som på gatenivå hjelper politiet med å håndheve loven.

Når jeg forteller nordmenn om hijab, som iranske kvinner må underkaste seg, blir jeg stilt spørsmål som:

–Dekker iranske kvinner ansiktet også?

–Har iranske kvinner lov til å kjøre bil?

–Har de lov til å utdanne seg?

Da tenker jeg at lovene som regulerer kvinnenes liv i Iran gir et strengt, hardt og mørkt bilde av landet.

Men iranske kvinner vil bli sett. De vinner majoriteten av plassene ved opptakene til høyere utdanning. De publiserer sine hijabløse bilder på internett og konkurrerer på arbeidsmarkedet for å få jobb. Iranske kvinner er sterke talspersoner for menneskerettigheter og politikk. På grunn av de urettferdige lovene, er dette en kostbar kamp. Journalister uten grenser skriver i en av sine rapporter at Iran har flest fengslede kvinnelige journalister. Iranske kvinnebevegelsen har alltid betalt en høy pris for denne kampen. Det er fordi iranske kvinner ikke stopper å kjempe.

Det viktigste spørsmål er hvorfor en islamisk stat skaper slikt press overfor dens kvinner? Vi kan svare på dette spørsmålet når vi leser iranske historie og forstår hvor mye iranske kvinner har hatt makt i Iran.

For 1400 år siden fikk landet sin første dronning, Porandokht. Hun ble etterfulgt av dronning Azardokht. Matriarkatet i antikkens Iran har en lang historie. Kvinners rolle i den konstitusjonelle revolusjonen og andre politisk utviklingstrekk er veldig viktig.

Ayatollah Khomeini var en smart diktator. Han forsto at om han klarte å få kontroll på iranske kvinner ved å sende dem hjem, kunne han beskytte sitt diktatoriske regime.