FORSTERKER INSENTIVENE FOR KOMMUNEREFORM: Helge André Njåstad, Fremskrittspartiets leder av Kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget, er fornøyd med den avtalen som regjeringspartiene har inngått med Venstre. Arkivfoto: TEJ 
FORSTERKER INSENTIVENE FOR KOMMUNEREFORM: Helge André Njåstad, Fremskrittspartiets leder av Kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget, er fornøyd med den avtalen som regjeringspartiene har inngått med Venstre. Arkivfoto: TEJ 

Minus for ti av tretten kommuner

Kommunal- og regionaldepartementet har nå offentliggjort de første tallene for endringen av kommunenes inntektssystem. Som ventet har de størst negative konsekvenser for de små kommunene, også her på Haugalandet. 1o av 13 kommuner i vårt dekningsområde kommer dårligere ut.  

KOMMUNEINNTEKT: Torsdag 21. april presenterte Venstre, Høyre og Fremskrittspartiet et felles forslag til nytt inntektssystem for kommunene. Hensikten er å legge forholdene bedre til rette for den pågående kommunereformen. Hovedprinsippet de legger til grunn er at en større andel av kommunenes inntekter skal fordeles per innbygger og mindre per rådhus. Partiene mener at dette vil gjøre systemet mer rettferdig.

– Kommuner som selv velger å være små, skal ikke lenger belønnes for det, sier Helge André Njåstad, Fremskrittspartiets leder av Kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget i en kommentar til tallene som departementet i dag offentliggjør. Han viser til at de tre partiene er enige om at dagens inntektssystem er innrettet slik at det fryser fast en foreldet kommunestruktur. Kommuner i tettbygde strøk som velger å være små kan ikke lenger sende en ekstraregning for administrasjon til innbyggere i andre kommuner.

– Kan ikke lenger sende regningen til andre

Njåstad legger raskt til at kommuner som har få innbyggere og har reelle distriktutfordringer vil fremdeles få småkommunetilskudd. Små kommuner i tettbygde områder vil få et lavere basistilskudd, som i hovedsak dekker utgifter til administrasjon.

– Vi mener det er feil at kommuner i tettbygde strøk kan sende regningen for ekstra administrasjon til resten av landet, sier han i en pressemelding.  En viktig nyanse i omleggingen av inntektssystemet er at kommuner som vedtar å slå seg sammen med andre innen fristen 1. juli i år, vil beholde fullt basistilskudd også frem til sammenslåing iverksettes. Når sammenslåing iverksettes vil de få inndelingstilskudd som kompenserer for netto nedgang i basistilskudd og regionalpolitiske tilskudd. i 15 år og deretter nedtrapping i 5 år.  I tillegg får de reformstøtte og engangsstøtte.

Pluss for tre av tretten

Haugalandnytt har fått regnet ut hvilken økonomisk virkning omleggingen av basistilskuddet og nytt distriktstilskudd har for de tretten kommunene i vårt dekningsområde: (avrundet):  Millioner kroner:

Haugesund –     3.4

Sauda –           – 3.6

Bokn –             – 3,8

Tysvær –          -1,5

Karmøy –           5,2

Utsira –            – 1,6

Vindafjord –      -1

Etne –               – 1,8

Sveio –             – 2,2

Bømlo –           – 1,1 

Stord –             – 0,9

Fitjar –             – 5,3

Kvinnherad –    2,4

FORNØYD MED INNRETNINGEN: Kommunaldirektør Inge Jo Hagland I Haugesund kommune synes at det grepet som nå tas i inntektssystemet trekker i riktig retning for en bykommune av Haugesunds størrelse. Arkivfoto: TEJ 

FORNØYD MED INNRETNINGEN: Kommunaldirektør Inge Jo Hagland I Haugesund kommune synes at det grepet som nå tas i inntektssystemet trekker i riktig retning for en bykommune av Haugesunds størrelse. Arkivfoto: TEJ

Kommunaldirektør Jo Inge Hagland i Haugesund kommune sier til Haugalandnytt at dette var et resultat av den varslede omleggingen som er i samsvar med hva som var forventet.  Han minner for øvrig om at disse tallene ikke er endelige i og med at det foregår samtaler mellom flere kommuner i regionen som kan ende opp i sammenslåing. Da endres bildet ganske mye.

 Basistilskuddet halveres

I dag får alle kommuner et basistilskudd på 13,3 millioner kroner som er beregnet på administrasjon, uavhengig av antall innbyggere.  Dette tilskuddet halveres i den nye ordningen. De midlene som frigjøres, fordeles tilbake til kommuner i hele landet. De kommunene som har så store avstander at de er ufrivillig små, skal fortsatt få fullt basistilskudd. Små kommuner i tettbygde strøk som velger å være små, vil få redusert sitt tilskudd. De små kommunene som vedtar å inngå i en større kommune, får beholde basistilskuddet fullt ut inntil sammenslåingen er et faktum. Deretter får de inndelingstilskudd, reformstøtte og engangsstøtte.

For tidlig med nøyaktige tall

De tallene som departementet offentliggjorde i dag viser fordelingseffektene av endringene i basistilskuddet og de regionalpolitiske tilskuddene. Helge André Njåstad minner om at kommunenes inntekter neste år også vil endres av den faglige oppdateringen av kostnadsnøklene, befolkningsendring og kommunerammen som settes i statsbudsjettet. Derfor er det ikke mulig å si nøyaktig hvor mye penger hver enkelt kommune vil få i 2017.