Bjørn André Widvey

«Prester, hvor er dere?»

En vakker kvinne jeg kjenner fortalte meg historien sin. Som voksen fant hun kjærligheten for andre gang. Eneste problemet var at både hun og han hadde vært gift før. De måtte lete etter en prest i Haugesund som var villig til å vie dem.

EKTESKAP: Denne uken ble det klart at det er andre som må gå på tiggerunde til prestene for å få lov å gifte seg.

Kirkemøtet vedtok med flertall å innføre en vigselsliturgi for alle som ønsker å gifte seg i en kirke. Reservasjonsretten holder kirken likevel fast på. Ingen prest skal måtte vie noen de ikke har lyst til å vie.

Prosten i Karmøy sier at det ikke finnes en eneste prest på Karmøy som vil vie to av samme kjønn. Kvinnheringen melder i dag at alle prestene i Kvinnherad også sier nei.

Felles for de to stedene er at det er blitt avklart etter at de har svart på direkte spørsmål fra media.

Hva med resten av prestestanden? Intet sett, intet hørt og intet sagt?

Alle forstår at det er vanskelig å gå ut og flagge enten det ene eller andre standpunktet. Men ville ikke nettopp det være det beste både for prestene selv og ikke minst for dem som nå ønsker å få gifte seg i en kirke?

Det eneste som er sikkert er at uttalelsene fra Karmøy-prosten og prestene i Kvinnherad innen rimelig kort tid vil stå seg dårlig i historisk sammenheng og lys.

Som med kvinnen som ikke fikk gifte seg på nytt i Vår Frelsers Kirke. Eller fedrene som ikke fikk stå opp ved døpefonten om han ikke var gift med mor når barnet ble døpt.

Eller de som ble begravet utenfor kirkemuren etter selvmord.

Siden kirken allerede døper, konfirmerer og begraver homofile og lesbiske, så bør kanskje alle prester i 2016 også godta at de kan gifte dem?