Tor-Inge Henriksen vil ikke kommentere et internt anliggende på Karmøy. Brannsjefen i Haugesund vil uansett samarbeide med resten av regionen for å ivareta de kravene som staten kommer med når det gjelder økte krav til kompetanse og utdanning, økte krav til ledelse og beredskapstjenester.
Tor-Inge Henriksen vil ikke kommentere et internt anliggende på Karmøy. Brannsjefen i Haugesund vil uansett samarbeide med resten av regionen for å ivareta de kravene som staten kommer med når det gjelder økte krav til kompetanse og utdanning, økte krav til ledelse og beredskapstjenester.

Positiv til brann-IKS, taus om Karmøy

Åkrabuen Tor-Inge Henriksen var i sju år brannsjef i Karmøy. I dag er han brannsjef i Haugesund, men bor fortsatt på Åkra. Ikke prøv å få ham til å si noe om den pågående diskusjonen om morgendagens brannvesen på Karmøy. Han holder den minst på en armlengdes avstand.

Tekst: Terje Emil Johannessen

NY BRANNORGANISERING: Tor-Inge Henriksen ønsker nemlig ikke å kommentere diskusjonen om ny regional brannorganisering som nå skjer på Karmøy. Brannfolkene mener at forslaget vil gi en beredskap som blir både dyrere og dårligere. Han var sjefen deres i sju år. I dag er Åkrabuen brannsjef i Haugesund og fullstendig taus om aksjonen hans tidligere ansatte har satt i gang og som forrige mandag førte til at kommunestyret utsatte behandlingen av saken.

Henriksen har deltatt aktivt i utredningsarbeidet og stiller seg fullt og helt bak den prosjektrapporten som er levert. I Haugesund skal saken om interkommunalt selskap opp til politisk behandling i april etter samme mal som i de andre kommunene.

–Vi er positivt innstilt på en deltakelse i et IKS, sier han og legger raskt til:

–I prosjektrapporten er det ingenting som tilsier at vi vil få en dårligere beredskap og jeg kan ikke heller se at det vil bli det for regionen.

Nødt til å samarbeide

-Hvordan vil du beskrive den situasjonen som Haugalandet i dag har når det gjelder brannberedskap? Hvilke forbedringer ligger i det spranget som nå skal tas?

-Det er kjernen i saken som nå er lagt fram til politisk behandling. I dag kan Haugesund brannvesen ivareta innbyggerne sine på en god måte. Imidlertid ligger det i kortene fra myndighetenes side økte krav til framtidig brannberedskap.  Samtidig er det en felles erkjennelse at et enkeltstående kommunalt brannvesen ikke vil klare å håndtere disse kravene. Vi er nødt til å slå sammen, vi er nødt til å bruke felles ressurser om vi skal imøtekomme disse statlige kravene. Selv ikke Haugesund brannvesen vil kunne stå aleine i framtiden.  I dag leverer vi gode tjenester til våre innbyggere, men i framtiden vil kravene bli mye høyere enn i dag.  Vi er nødt til å samarbeide med andre for å imøtekomme dem.

Bedre på større hendelser

–Hvilken type hendelse kan bli vanskelig å håndtere utelukkende på kommunalt nivå?

–Gjennom et IKS har vi mest å hente på håndtering av større hendelser. Det sier seg selv. I dag har vi gode samarbeidsrutiner og en god samarbeidsavtale med nabokommunene. Det er imidlertid varslet at vi vil få økte krav til materiell, kompetanse og enhetlig ledelse. For enkeltkommuner vil det bli økonomisk vanskelig å mestre dette aleine. Den beste måten å løse dette på er gjennom et samarbeid med flere aktører. Da kan vi løse dem i fellesskap uten at det skal koste skjorta.

Unaturlig uten Karmøy

–Hva vil det bety for den planlagte beredskapen at den største kommunen eventuelt stiller seg utenfor samarbeidet?

–Nå har ikke Karmøy vedtatt at de ikke skal delta….

–Men om Karmøy velger å gjøre det?

–Det vil være meget unaturlig, men som sagt: det må bli et internt anliggende på Karmøy. Haugesund kommunes vil uansett samarbeide med resten av regionen for å ivareta de kravene som staten kommer med når det gjelder økte krav til kompetanse og utdanning, økte krav til ledelse og beredskapstjenester.

Stordriftsfordeler

–Hva med kostnadssiden? Også for Haugesund innebærer et IKS økte kostnader….?

–Det er en kjensgjerning at det koster å etablere et eget, selvstendig regionalt brann- og redningsselskap. Det vil medføre investeringskostnader og økte administrasjonskostnader fordi vi blant annet blir nødt til å kjøpe tjenester som vi i dag får fra de respektive kommunene, det være seg renhold, IKT og tilsvarende. På den andre siden vil vi på sikt oppnå stordriftsfordeler, samtidig som vi vil bli satt i stand til å mestre mer kompliserte brann- og redningsaksjoner. Det er også en gevinst.

Må eventuelt ta et skritt tilbake

–Karmøys beslutning vil utvilsomt påvirke hvor en framtidig ny brannstasjon skal lokaliseres. Om Karmøy velger å stå utenfor, vil dagens brannstasjon i Haugesund bli morgendagens hovedkvarter?

–Dersom en av de ni kommunene nei til å delta i prosjektet, er vi nødt til å ta et skritt tilbake og gjøre en ny analyse og en ny vurdering. Jeg vil ikke forskuttere hva som kan bli resultatet av den, men det er naturlig å tenke seg at det må bli en endring i forhold til de alternativer som er foreslått.

-Med andre ord en helt ny omgang?

–Ja, en helt ny vurdering.

Pragmatisk holdning

–Inneholder forslaget som kommunene nå behandler den kvaliteten som du mener brannvesenet  trenger?

–Jeg stiller meg fullt og helt bak prosjektrapporten. Vi ser at vi gjennom denne sammenslutningen vil få en beredskap og en tjenestekvalitet som ingen enkeltkommune vil være i stand til å levere aleine.

–Er det noen uro blant dine mannskaper om denne nyorganiseringen?

–Det er noe nytt og det er derfor naturlig at det stilles spørsmål og tas diskusjoner, men jeg har et inntrykk av at mannskapene på stasjonen i Haugesund har et pragmatisk forhold til saken. Jevnt over er det en stor ro i organisasjonen min på vei mot en ny organisering.

Stor skogbrann aller verst

–Hva er ditt mareritt som brannsjef i regionsenteret; hva er ditt ”worst case”-scenario som vil kreve alle brannfaglige muskler som finnes i regionen?

–Rett fra pannebrasken vil en stor skogbrann en eller annen plass i regionen som går over et stort areal, som truer bebyggelse og som går over lang tid, kreve alt vi har av ressurser, muskler, ledelse og logistikk. En slik hendelse vil være en syretest på hva vi klarer å levere.

–Om vi ser bort fra at de statlige kravene vil øke og at de vil kreve en merinnsats av alle kommunene, har jeg jo inntrykk av at samarbeidsatmosfæren mellom brannbefalet og

-folkene i regionen er god og at dere uansett stiller opp for hverandre når ting skjer?

–Like før jul inngikk vi en ny samarbeidsavtale mellom alle brannvesenene som ivaretar alle beredskapsmessige forhold. I den ligger det aktiv bistand over kommunegrensene uten at vi fakturerer hverandre. 110-sentralen har fullmakter til å flytte ressurser etter behov. Det ligger også lederstøtte til hverandre i avtalen når krevende situasjoner oppstår. Vi er hundre prosent innstilt på å hjelpe hverandre når det kreves og skal klare å håndtere det aller meste. (Se egen sak).

–Hvorfor da et IKS?

–Fordi den brannfaglige kompetansen må økes, redningsmateriellet vårt må opprustes og fordi vi trenger en enhetlig ledelse. Målet må være at denne kvalitetslinjen trenger ut til alle de ytterste leddene i et slikt interkommunalt selskap i form av like gode betingelser og muligheter for alle ansatte selv om de betjener utkantstrøkene. Med de ferdigheter som korpsene i dag har, vil vi som sagt etter min vurdering bli bedre i stand til å takle de mest krevende operasjoner bedre, sier brannsjef Tor-Inge Henriksen. Åkrabu på jobb i Haugesund.