MILJØPOLITIKK/HAUGESUND: Sjefsagent Are Shaw Waage (35) er kjapt innom hjembyen. Han er daglig leder for Miljøagentene I Norge og har på vegne av norske barn travle dager foran Klimatoppmøtet i Paris i neste uke. Først måtte han innom Haugesund, nærmere bestemt Solvang skole, der klasse 7A ble kåret som vinner av årets Beintøft-konkurranse blant nærmere 800 klasser i hele landet. Han selv var en gang elev ved Solvang skole og derfor var det en spesiell opplevelse for ham å møte opp på skolen sist fredag sammen med byens ordfører og et bredt pressekorps. 7A fikk en sjekk på 15.000 kroner, sikkert et bra bidrag til klassens reisekasse på tampen av barneskoletiden.
Håper på at engasjementet sprer seg
– ”Gå til skolen”-aksjonen i år har ett tema knyttet til Klimatoppmøtet i Paris, forklarer han. Elevene har i overført betydning ”gått til Paris”. De har samlet kilometer og underveis går de innom en del hovedsteder i Europa. Her får de en del informasjon før de må løse en del klimarettede oppgaver. Disse oppgavene er koblet opp mot læreplanene og er en spennende inngangsport til hovedtemaene på Klimatoppmøtet som begynner i neste uke.
– Gjennom å tenke bevisst på hvorfor de går til skolen i løpet av to måneder, planter vi et engasjement som de sammen med lærerne sine kan ta med seg videre i undervisningen, sier han – og legger til på utpust:
– Når 20.000 elever har deltatt i konkurransen, håper vi at dette miljø- og klimaengasjementet brer om seg.
Barnas Klimapanel
De norske Miljøagentene har lenge jobbet for Barnas Klimapanel. Det er et panel der barn fra hele verden kommer med forslag og ideer til hvordan vi kan unngå klimakrisen.
I fjor møtte de lederen for FNs klimapanel, Dr. R.K Pachauri, som synes det var en kjempebra ide å starte barnas internasjonale klimapanel. I FNs barnekonvensjon står det at barn har rett til å bli hørt i saker som angår dem.
– Og vår fremtid handler jo om dem. I tillegg er barn faktisk veldig fantasifulle og kreative. De har mange gode ideer og løsninger på klimaproblemet. Men siden voksne hører lite etter hva barn sier og mener og vanligvis ikke tar dem på alvor, er det på høy tid at de organiserer seg, sier Are Shaw Waage bestemt og ivrig. Det har vært jobbet godt etter møtet med Dr. R.K Pachauri. Organisasjonen har samlet inn innspill fra barn over hele Norge og laget en egen rapport. Ei gruppe barn drar til Paris kommende uke og skal legge rapporten fram for den norske delegasjonen.
– Representanter for FN’s klimapanel har også bedt om et møte med oss. Dette forteller noe om hvor stor pris toppfolkene setter på engasjementet til norske barn. Det er unikt i verden, framhever han.
Kronglete vei
– Du var selv elev på Solvang skole. Hva førte deg til slutt fram til lederjobben i Miljøagentene?
Han gikk ut Solvang skole i 1992, deretter kom tre år på Haraldsvang ungdomsskole og tre år på Vardafjell videregående skole. Han var blåruss i 1998.
– Og hva skjedde så?
– Jeg valgte meg et år på folkehøgskole, nærmere bestemt Arneberg mellom Kongsvinger og Flisa. Det var den skolen som hadde best rykte på seg for sin datalinje. Jeg ville dyrke videre hobbyen min.
– Det ble et springbrett for høyere utdannelse?
– Nei, faktisk ikke. Jeg kom inn på skolen, men det var ikke ledig plass på datalinjen. Jeg fikk en midlertidig plass på medielinjen i påvente av det kunne bli en ledig skoleplass på datalinja. Med andre ord havnet jeg på ei venteliste. Da jeg et halvt år seinere fikk melding om at plassen var ledig, bestemte jeg meg for å fullføre medielinjen. Deretter tok jeg etter hvert journalistutdanning på høgskolen i Bodø. Først måtte jeg samle noen flere poeng, terskelen for opptak var meget høy den gang. De fikk jeg etter to år i forsvaret. I 2004 var jeg ferdig i Bodø, svarer han.
Fra redaksjon til organisasjon
– Og hva ble neste skritt etter det?
– Jeg fikk en praksisplass i Aftenposten og noe seinere tilbud om en fast jobb i Porsgrunn Dagblad. Jeg flyttet til en by jeg aldri hadde vært i før og kjøpte min første leilighet. Men arbeidsmiljøet var elendig, ledelsen var dårlig og trivselen deretter. Etter et år sa jeg opp på dagen. Jeg klarte ikke mer.
– Det var økonomisk vågalt?
– Ja, men heldigvis dukket det etter kort tid opp et tilbud gjennom min gamle speiderleder i Haugesund, Svein Gisle Apeland. Han anbefalte meg å søke om en ledig stilling på hovedkontoret til KFUM/KFUK-speiderne i Oslo. Jeg hadde vært aktiv speider i Haugesund gjennom hele oppveksten og kjente organisasjonen godt. Jeg fikk jobben og ni gøyale år med varierte og stadig mer utfordrende arbeidsoppgaver, ikke minst internasjonalt. Jeg ledet lenge programarbeidet og de siste seks månedene var jeg konstituert generalsekretær.
Styret ville det annerledes
– Hvorfor ble du ikke ny generalsekretær?
– Avtroppende generalsekretær så på meg som en naturlig etterfølger, men styret ville det annerledes. De hentet i stedet inn en utenfra.
– Var ikke det litt urettferdig?
– Det var styrets strategivalg. På den annen side hadde jeg fungert i en rekke roller og hadde vel nådd veiens ende med hensyn egne muligheter. Jeg hadde vært der lenge, det var ikke mer uprøvd og derfor var det naturlig for meg å finne noe annet å gjøre. Det ble daglig leder i Miljøagentene.
– Beslektet virksomhet?
– Ja, det kan vi godt si. Barn og miljø er også en viktig del av innholdet i speiderarbeidet. Men det var først og fremst organisasjonserfaringen min de var på jakt etter, ikke miljøkunnskapen.
Begynte med Blekkulf
– Hadde ikke etableringen av Miljøagentene et NRK-forløp?
– Det stemmer. De første spirene ble sådd gjennom en opplesningsserie om Blekkulf på Barne-TV og radio sommeren 1989. Barn ble oppfordret til å komme med innspill om hvordan Blekkulf kunne redde verden. Reaksjonen ble voldsom. NRK’s sentralbord fikk over 40.000 telefoner samtidig som 2800 brev havnet i NRK’s postkasse. Det var alt for mye for NRK å håndtere alt dette aleine. De gikk derfor til Naturvernforbundet. Det ble starten på Blekkulfs Miljødetektiver, som ble en selvstendig organisasjon i 1994. I 2006 ble konseptet endret og vi fikk Miljøagentene. Hovedmålgruppen er fortsatt barn i barneskolen, altså opp til 7. klasse.
Grønn bølge
– Status for organisasjonen i dag?
– Først og fremst at vi har et kjempepotensial. Det går ei grønn bølge over landet og vi ser et voldsomt engasjement, ikke minst blant barn og unge. I så måte kan du si at organisasjonen vår burde vært mye større. Jeg kan ikke svare deg på hvorfor den ikke har blitt det – jeg har ikke vært der så lenge. Men målsettingen vår er klar: nå skal den bli det. Fakta er at det ikke finnes en annen organisasjon i verden som kun har barn og miljø i fokus. Ambisjonen er å nå ut til flest mulig barn med miljøengasjementet, skape entusiasme fra barnsben av.
Løsningsorienterte
– Vi skal ikke være mot så mye, vi skal være for noe. Vi skal ha et positivt, løsningsorientert engasjement og være ”ufarlige” å samarbeide med. Organisasjonen består hovedsakelig av enkeltmedlemmer, nå cirka 6000. Mange av dem er også organisert i lokallag. I så måte er det gledelig at det nylig er dannet et lokallag her i Haugesund. To av dem skal holde appell på Klimamarsjen i byen lørdag 28. november. Marsjene gjennomføres i byer over hele verden foran åpningen av Klimatoppmøtet i Paris.
– Men aksjonene dere gjennomfører engasjerer langt, langt flere barn?
– Riktig. Men som organisasjon har vi ingen direkte kobling mellom aksjonene og verving av nye medlemmer.
– Dere samarbeider også med næringslivet?
– Ja – og et godt eksempel på det er Batterijakten, som vi i år arrangerer for tredje gang. Her samarbeider vi med Clas Ohlson, Varta og El-retur.
– Hvem finansierer virksomheten?
– Det er sammensatt. Cirka halvparten av våre inntekter kommer fra næringslivet. Vi får også en del tilskudd fra ulike offentlige kilder. Grunnstøtten fra staten blir imidlertid mindre og mindre.
Åremålsstilling
– Du blir værende i Miljøagentene i årene framover?
– Min jobb er en åremålsstilling med ei tidsramme på fem år. Det er så lang tid til at jeg per dato ikke har tenkt nærmere på hva som skal skje etter det.
– Har du barn sjøl?
– To. Ett og fire år gamle.
-Og fireåringen er allerede godt skolert miljøagent, går jeg ut fra..?
– Han er i alle fall en kløpper i å sortere avfallet vårt.
– Du er gift med ei Oslo-jente. I og med at det oftest er jentene som bestemmer, går jeg ut fra at det er der familien skal bo i overskuelig framtid?
– Ja, vi har kjøpt hus der og har det helt ok.
Må bli slutt på symbolpolitikken
– Synes du at norske myndigheter er nok engasjert i klima- og miljøpolitikken?
– Jeg savner at det tas et reellt og skikkelig tak i klima- og miljøutfordringene. Vi trenger ikke mer symbolpolitikk. Foran toppmøtet i Paris er verden samstemt i at dette er et problem. Og her hjemme vet alle at hovedproblemet er olje- og gassvirksomheten vår. Også vi nordmenn er nødt til å legge om bruken av fossil energi. Barna forstår det. Håpet er at når de selv blir voksne, vil de stille seg aktivt bak et tungt politikkskifte. I dag har ingen partier noen plan for hvordan de skal klare å fase ut oljeindustrien. Tror de på det som FN sier, må de snarest mulig sette i gang denne omstillingen, sier Are Shaw Waage. Han ser på klokka. Han må tilbake til hovedstaden. Det er mye som må forberedes før barna ”hans” reiser til Paris.