NAV-brukerne Karmøy (NbK) er svært skeptiske til hvordan Helse Fonna behandler LAR-pasienter og mener det er på høy tid at ordningen evalueres.
– Kommunens LAR-pasienter rapporterer om utfordringer som gir grunnlag for å rette søkelyset mot Helse Fonna, for å se om rettighetene deres er forsvarlig ivaretatt, sier Karin Husebø, talsperson i NbK.
Etter gjentatte negative erfaringer, er hun overbevist om at det regionale helseforetaket bryter med Helsedirektoratets retningslinjer og ikke er i stand til å utføre sine lovpålagte oppgaver knyttet til LAR-pasientene.
–-I retningslinjene står det at pasientens ønske skal vektlegges og at pasienten har krav på en individuelt tilpasset rehabilitering, forteller Husebø og presiserer.
– Brukermedvirkning er både en etisk og juridisk forpliktelse nedfelt i helselovgivningen, men vi opplever at dette ikke tas hensyn til.
Dårlig samhandling
En av mange mange som har følt dette på kroppen er Frank Hult. Han sitter i styret til NbK og er lokal brukerrepresentant i proLAR (nasjonal brukerorganisasjon for LAR-pasienter).
– De hører ikke på oss i det hele tatt, sier Hult oppgitt.
Rusavhengige har ofte psykiske og somatiske lidelser, som et resultat av misbruket eller av helt andre årsaker. Hult opplever imidlertid at det blir ignorert når behandlingen skal fastsettes.
– Jeg har hatt hjerteproblemer i mange år, og fastlegen min har skrevet til LAR-legen at han anbefaler at jeg skifter til en annen medisin, men de bryr seg ikke, forklarer han.
Hults kardiolog (hjertespesialist) anbefalte allerede for et år siden metadon i tablettform i stedet for den flytende miksturen som LAR-legen foreskriver. For Hult har tablettene påviselig bedre helseeffekt, både når det gjelder spiserør, mage, lever, nyrer og hjerte, men LAR-legen fikk overprøvd dette og tvang ham tilbake på den flytende doseringen.
NB! Se faktabokser nederst
Urimelig mistenkeliggjøring
Husebø har vært med Hult på legekonsultasjon og beskriver situasjonen som sjokkerende.
– I forskriftene står det at LAR skal være et tverrfaglig samarbeid, men sånn er det ikke i praksis. Når Frank gikk på tablettene, så hentet han ikke ut metadonen han er foreskrevet på sin henteordning. Samtidig mente LAR-legen, uten å ta seg bryet med å spørre, at han hadde mottatt dobbel dose metadon. Men da jeg sjekket lå den fortsatt urørt og innelåst på Karmøy DPS sammen med innlevert dokumentasjon for foreskrevne tabletter fra fastlege, som bekreftet hvorfor metadonmikstur ikke var blitt hentet ut, sier hun.
– På denne måten føler disse pasientene seg urimelig mistenkeliggjort, fortviler Husebø.
Slik hun ser det, behandles LAR-pasienter som en homogen gruppe med et veldig ensidig problem. Og hun frykter at kontrollregimet gjør systemet blindt for at et rusavhengig individ har andre helserelaterte behov.
– Vi mener at en LAR-pasient er hele mennesket, ikke bare en rusavhengig, som i likhet med resten av befolkningen kan ha psykiske og somatiske helseplager som krever utredning og behandling, sier Husebø.
LES OGSÅ: – Vi driver en forsvarlig praksis
Ulike tilsynsrapporter
Lover og forskrifter gir klare føringer for hvilke tjenester LAR-pasienter skal tilbys, men basert på opplysningene NbK kommer med, er det mye som tilsier at Helse Fonna ikke makter å etterleve sine plikter overfor denne pasientgruppen.
I september i fjor gjennomførte riktignok Fylkesmannen i Hordaland et tilsyn ved LAR Helse Fonna der det ikke ble funnet et eneste avvik, men det har NbK vanskelig for å akseptere. De mener sannheten ligger nærmere en tilsvarende tilsynsrapport som ble gjort ved Helse Stavanger i november 2013.
Her konstaterte Fylkesmannen i Rogaland at LAR-pasientene ikke får forsvarlig helsehjelp og trakk frem en rekke eksempler:
Utilstrekkelig utredning og kartlegging av pasienten, fravær av psykolog i behandlingen, mangelfull journalføring av oppdatert legemiddelbehandling og sykehistorie, dårlig samhandling mellom helseavdelinger, foretak og kommuner, ingen tilbud om individuell plan, uklarhet i ansvarsområder, utilstrekkelig fagkompetanse, internundervisning og kjennskap til gjeldende prosedyrer, samt påfallende få avviksmeldinger.
Det skal også nevnes at tilsynet medHelse Fonna brukte to dager, tilsynet med Helse Stavanger gikk over et halvt år.
Vil ha ruspolitisk utvalg
Utfordringene som tegnes opp er med andre ord omfattende og komplekse. I rapporten fra sørfylket noteres det blant annet at «flere pasienter har ikke kontinuitet i kontakt med behandleren. Pasientoppfølgingen preges av ‹brannslukking› og i liten grad av systematisk arbeid».
Det er et virkelighetsbilde NbK kjenner seg igjen i, og derfor stiller de fortsatt spørsmål om LAR Helse Fonna er i stand til å utføre sine lovpålagte oppgaver.
Utover det har NbK to hovedmål for det videre arbeidet: De ønsker at det opprettes et ruspolitisk utvalg i kommunen der rusavhengiges utfordringer og problemstillinger adresseres, og de vil gjerne ha et fast tilholdssted.
– Vi har snakket med politikerne om at vi trenger et hus. Der kunne vi hatt kontorer, sånn at vi kunne hjulpet både NAV-brukere og LAR-pasienter, med søknader, ankesaker og forskjellig, sier Hult.
– I tillegg kunne vi lagd diverse lavterskeltilbud, en varmestue der folk kunne kommet fra morgenen av, fått litt mat og hatt en møteplass for de som trenger det.
– – –
FAKTA OM LAR
LAR står for Legemiddelassistert rehabilitering og er behandling med opioidholdige legemidler (substitusjonsbehandling) av opioidavhengighet (heroin, morfin m.fl.).
LAR ble først introdusert i USA i 1960-årene. I Norge ble behandlingen lenge avvist på prinsipielt grunnlag.
Først i 1998 – etter sterk økning i overdosedødsfall utover i 1990-årene – ble LAR-behandling innført som et landsdekkende program.
Formålet med behandlingen er å bidra til at mennesker med opioidavhengighet får økt livskvalitet og at den enkelte får bistand til å endre sin livssituasjon gjennom gradvis bedring av sitt optimale mestrings- og funksjonsnivå.
LAR hjelper pasienter til å bli lengre i behandling og reduserer risiko for smittsomme sykdommer. Dersom behandlingen kombineres med psykososial rehabilitering, øker effekten.
Studier fra en rekke land har de siste tiårene vist at vedlikeholdsbehandling er assosiert med redusert rusmiddelbruk, lavere dødelighet og sykelighet og mindre kriminalitet.
LAR er tverrfaglig spesialisert behandling (TSB) der substitusjonsbehandling inngår som et deltiltak i et helhetlig rehabiliteringsforløp. Det skal organiseres som et trepartsamarbeid mellom spesialisthelsetjenesten, sosialtjenesten i kommunen og primærhelsetjenesten, med pasienten i midten.
Alle deler av trepartsamarbeidet har lovpålagt plikt til å tilby pasienten hjelp til å utarbeide en individuell plan (IP). LAR-forskriften understreker betydningen av IP og spesialisthelsetjenestens ansvar for å tilby igangsetting av planarbeidet.
NAV-brukerne Karmøy (NBK) er en frivillig interesseorganisasjon for utsatte samfunnsgrupper som har utfordringer i møte med det offentlige hjelpeapparatet.
Karmøy DPS er Helse Fonnas distriktspsykiatriske senter i Kopervik. Det er her LAR-pasienter i Karmøy henter sin daglige medisin, uavhengig av hvor de bor i kommunen.
Kilder: Helsedirektoratet / Tidsskrift for Den norske legeforening
– – –
FAKTA OM METADON
Metadon er et syntetisk opioid. Det ble produsert første gang i Tyskland under 2. verdenskrig, til behandling av sterke smerter.
Metadon ligner morfin og har i cirka 40 år vært benyttet i rehabiliteringen av heroinmisbrukere. I Norge i dag brukes det i all hovedsak i forbindelse med LAR.
Metadon tas vanligvis gjennom munnen som tablett eller i væskeform. I LAR benytter man normalt metadon utblandet i saft (mikstur) som drikkes fra små flasker, ofte under påsyn.
LAR-forskrift om førstevalgspreparat er ikke et medisinsk eller juridisk krav. Følgelig kan lege og pasient velge blant en rekke opioider som erstatningsmedisin:
Metadonmikstur, metadonplaster, buprenorfin, morfin depottabletter og fentanylplaster.
Metadon kan påvirke hjertets ledningssystem og gi forlenget QTc-tid med fare for hjertestans.
En skiller mellom ulike typer metadon med forskjellige bibirkninger:
Levometadon (R-metadon – som gir best opioid-effekt), racemisk metadon (mest vanlig) og S-metadon.
Levometadon er et alternativ for LAR-pasienter som får eller kan få hjertebivirkninger av høye doser racemisk metadon. Levometadon er dobbelt så potent (per mg) i forhold til vanlig (racemisk) metadon. Dersom en pasient skifter fra racemisk metadon til levometadon, skal dosen halveres.
Kilde: Folkehelseinstituttet / Legemiddelhandboka