På bildet: Stian Vikra bruker mye av tiden på å skrive bok på Høgskolen i Haugesund.
Ekstremsvømmer Stian Vikra er godt i gang med å skrive bok om svømmeturen sin over Skagerak. For han er det viktig at bokskrivingen ikke skal styre livet hans slik svømmingen gjorde.
Stian Vikra brukte to år på å planlegge og trene frem mot svømmeturen over Skagerak. Han flyttet til Spania for å ha fullt fokus på svømmingen. Vikra opplevde at svømmingen styrte livet hans. Dagene besto av svømming, spising og soving. Nå har han fokus på at ingenting skal få lov til å styre livet hans – heller ikke bokskrivingen.
– Det var bare meg i min egen verden. Det var aldri noe sosialt, men det var derfor jeg flyttet til Spania for å svømme. Jeg måtte enten gi 100 prosent eller ingenting. Jeg vil ikke la skrivingen styre livet mitt slik svømmingen gjorde, så bokskrivingen kommer i andre rekke, forteller Stian Vikra.
Ferdig i 2017
Planen er at boka skal være ferdig julen 2017. Her får leserne historien om veien mot og over Skagerak – en tur som har kostet både blod, svette, tårer, brutte løfter, trusler og svik. Men boka skal også gjenspeile en historie om pågangsmot, lagarbeid og kameratskap.
– Jeg skulle egentlig fortelle historien gjennom en dokumentar, men dette var en av tingene som gikk skeis. Jeg føler ikke at jeg har fått en skikkelig avslutning på prosjektet, så derfor valgte jeg å skrive en bok. Det viktigste er at jeg får formidlet historien min før jeg legger lokk på prosjektet.
Selve research-delen har ikke vært særlig lysbetont for Stian. Han er nettopp ferdig med å samle sammen 1000 sider med tekstmeldinger og e-poster fra planleggingen av svømmeturen. Det er først nå den kjekke delen har startet – selve skrivingen.
– Bokskrivingen gjør at jeg gjenopplever de seks siste månedene mine i Spania. Disse månedene var et rent mareritt. Det skal bli godt å bli ferdig med boka, få ting litt på avstand og bli ferdig med et kapittel av livet mitt. Nå er det sju år siden jeg startet med prosjektet «Svøm for livet».
Avbrøt avtaler
NRK Rogaland startet å lage en dokumentar om Stian, men trakk seg underveis. Redningsselskapet hadde også lovet å stille med mannskap og følgebåt under svømmeturen over Skagerak, men trakk seg mindre enn 48 timer før svømmeturen skulle gjennomføres. Også Transocean trakk seg fra avtalen som skulle sikre de økonomiske rammene.
– Det hadde vært hyggeligere med en slutt som ikke ble preget av bitterhet mot samarbeidspartnere som trakk seg fra avtalene sine. Det er frustrerende at folk bryter avtaler og ikke kommer med en unnskyldning, sier han og legger til:
– Litt av hensikten med boka er også å få folk til å forstå at verden ikke er rettferdig. Budskapet mitt er å vise at så lenge man ikke gir opp, så kan man lykkes. Det er til syvende og sist du selv som bestemmer om du lykkes eller ikke.
– Blir det mye svømming for tiden?
– Jeg svømmer når jeg har lyst. Jeg vil ikke la trening eller andre ting styre livet mitt. Jeg husker da jeg skulle svømme Utsira-Åkra og jeg satt og sjekket været hver sjette time fra juni-september. Da er man rimelig styrt. Eksen min fikk gjennomgå. Jeg vil ikke der igjen. Nå føler jeg at jeg er min egen herre. Jeg er ikke bunden til å måtte trene eller å restituere. Men jeg må få si at jeg har lært utrolig mye gjennom prosjektet «Svøm for livet».
Organdonasjon
I tillegg til bokskriving jobber han som boreingeniør hos Prosafe. Han holder også foredraget sitt «Mot alle odds» med jevne mellomrom.
– Hva tenker du om tiden etter at boka er gitt ut?
– Jeg har veldig lyst til å drive mer med foredrag. Både med «Mot alle odds» og nye foredrag. Dette er noe jeg trives veldig godt med.
Gjennom prosjektet sitt «Svøm for livet» har han hele tiden hatt fokus på organdonasjon.
– Folk kommer bort til meg og viser at de er donor. Det har faktisk vært mer snakk om organdonasjon enn svømmeturene mine. Det er kjempebra.