SNUDDE: Kjell Gunnar Larsens forsvarer, John Christian Helden, snudde flere av aktoratets poenger på hodet i sin gjennomgang av saken tirsdag ettermiddag. Foto: Terje Emil Johannessen
SNUDDE: Kjell Gunnar Larsens forsvarer, John Christian Helden, snudde flere av aktoratets poenger på hodet i sin gjennomgang av saken tirsdag ettermiddag. Foto: Terje Emil Johannessen

Debatt: «Mediemogul på Haraldsplass»

– Jeg er mer overrasket over at den lokale pressen ikke er opptatt av også å peke på andres dobbeltroller, skriver Ole Henrik Nesheim.

(Arkivfoto)

Debattinnlegg ved Ole Henrik Nesheim, Gruppeleder Høyre i Karmøy:

I sin faste spalte Haraldsplass i Karmøynytt sist uke deler Harald Dale noen refleksjoner med leserne, over mine forskjellige roller. Selv om jeg ikke er enig i alt han skriver, mener jeg Harald Dale her driver kritisk og samfunnsnyttig journalistikk.

Etter å ha vært engasjert eier i TV Haugaland i mesteparten av tiden siden etableringen av den lokale TV – stasjonen for mer enn tjue år siden, samtidig som jeg i tillegg til å være næringslivsaktør også har hatt en sentral rolle i FKH i samme tidsrom, har jeg naturlig nok vært svært nøye med å respektere redaktørens frie og uavhengige stilling. Pressens troverdighet nødvendiggjør nettopp dette. Derfor er også Dales refleksjon omkring denne problemstillingen viktig!

Les også: Vår lokale mediemogul

Jeg er mer overrasket over at den lokale pressen ikke er opptatt av også å peke på andres dobbeltroller. Eksempelvis er Haugesunds Avis eid av LO, en interesseorganisasjon som til tross for bred politisk spredning i medlemsmassen er fast støttespiller til Arbeiderpartiet.

Men også i Karmøypolitikken har vi eksempler jeg tror mange av leserne ville satt pris på at pressen ville ha rettet et kritisk blikk mot. Det sies ofte at LO er gift med Arbeiderpartiet. Dette utsagnet treffer kanskje ikke helt i Karmøy, etter som Delta ( tidligere Kommunalansattes Fellesorganisasjon, ) hevder å være partipolitisk uavhengig. Det er likevel av offentlig interesse at hovedtillitsvalgt i denne interesseorganisasjonen er gift med Arbeiderpartiets ordførerkandidat. Det burde ikke være så vanskelig for en kritisk journalist å øyne mulige interessante rollekonflikter i denne sammenheng.

Senest sist lørdag leverer en kandidat på SV sin liste til kommunevalget et kraftig angrep på Ordfører Aase Simonsen, for at kommunen absolutt har forsømt kommunikasjon til pårørende vedrørende opphør av matombringing i offentlig regi. Det blir fort førstesideoppslag av slikt. Ordføreren legger seg skinnflat, som hun uttrykker det, på kommunens vegne, selv om hun like lite som de pårørende selv har vært kjent med at matombringingen i dette konkrete tilfellet opphørte for to måneder siden.
Hendelsen er beklagelig, og Ordføreren beklager da også, og tar ansvar.

Jeg for min del, undres over en presse som ikke opplyser leserne om at den som to måneder etter at hendelsen inntraff, og som pårørende burde være den første til å påpeke omstendigheten, selv er politisk aktiv i SV, et parti som i kommunestyret denne perioden har bevilget klart mindre til omsorg enn samarbeidspartiene Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet.

Før sommeren mottok jeg som leder av Høyres gruppe i kommunestyret en mail fra en av rektorene i Karmøyskolen, som opplyste om at hun på vegne av en gruppe rektorer hadde sendt et bekymringsbrev i form av et leserinnlegg til Haugesunds Avis, det såkalte Rektorbrevet. Det takket jeg for, og ga samtidig ærlig uttrykk for at dette var også mitt parti opptatt av. Jeg ble derfor også senere sitert i påfølgende reportasje i avisen på at jeg takket for et konstruktivt og upolitisk innspill. Senere blir jeg gjort oppmerksom på at vedkommende rektor både selv er listekandidat for SV, og gift med tidligere kommunestyrerepresentant for SV, nå leder i LO – forbundet Skolenes Landsforbund! Det viser seg dessuten også at flere av rektorene enten selv er aktive politikere, eller nærstående til aktive politikere på venstresiden. Hvor politisk dette utspillet antagelig var ment, bekreftes av at Arbeiderpartiets leder i

Hovedutvalg for Oppvekst og Kultur like etter forsterker budskapet med leserinnlegg i lokalavisen, også han uten å opplyse om at hans kone er en av undertegnerne!

Alle de forhold jeg har nevnt ovenfor er selvsagt helt legale, men når jeg og antagelig mange med meg likevel føler oss ført bak lyset, er det nettopp fordi pressen ikke har hatt et like skarpt lys på disse aktørenes forskjellige roller, som det Harald Dale i Haraldsplass har på min!
Vil vi ha det slik? Selvsagt ikke, vi vil ha en troverdig, fri og uavhengig presse!