arkivfoto
arkivfoto

Vil bygge ut kraftnettet vårt for 1.7 milliarder

Hvordan takler aktørene i energiforsyningen på Haugalandet en situasjon der forbruket kan bli fordoblet om noen år? Statnett har nå vurdert spørsmålet og funnet et svar. Den optimalt beste løsningen krever en investering på 1,7 milliarder kroner.

Det foreligger planer om å øke forbruket med opp mot 900 MW, noe som overstiger dagens kapasitet i vårt forsyningsområde. Ved siden av den alminnelige forbruksveksten, er det i hovedsak tre større prosjekter som har ført til at Statnett nå har lagt fram en Konseptvalgutredning:

  • Stortinget har bedt regjeringen om å kreve at alle de fire feltene på Utsirahøyden skal elektrifiseres. Forventet oppstart av første fase for Johan Sverdrup-feltet er i 2019, med et forbruk på rundt 100 MW.
  • Med andre fase og områdeelektrifiseringen vil forbruket øke med ytterligere 100 MW-200 MW, og Stortinget har bedt om at det skal skje senest i 2022. Kraften til Utsirahøyden skal forsynes fra Kårstø.
  • Hydro Aluminium har tatt investeringsbeslutning på å bygge et pilotanlegg på Karmøy for å teste ut en ny elektrolyseteknologi i aluminiumsproduksjonen. Et slikt anlegg vil øke forbruket med 115 MW og planlegger å starte opp første halvår 2017.
  • Pilotanlegget kan være første steg mot et fullskalaanlegg som inklusive pilotanlegget vil øke forbruket med 500 MW i løpet av første halvår 2022 (7).
  • I Haugaland Næringspark på Gismarviker det planer om å tilknytte nye aktører som vil øke forbruket med ca. 120 MW i løpet av de kommende ti årene. Næringsparken satser på å samle areal- og energikrevende industri innen petroleumsrelatert virksomhet, og har plass for vekst utover de kjente planene.

I tillegg til disse prosjektene, kan SKL-området også være aktuell plassering for datalagring. Statnett forventer at forbruket i denne industrien vil øke framover. En stor datahall bruker i størrelsesorden 100 MW.

Kapasitetsproblemer

Divisjonsdirektør John Harald Jakobsen i haugaland Kraft orienterte regionens ordførere og  rådmenn om konseptet i forrige uke.

Divisjonsdirektør John Harald Jakobsen i haugaland Kraft orienterte regionens ordførere og rådmenn om konseptet i forrige uke.

Divisjonsdirektør nett i Haugaland Kraft AS, John Harald Jakobsen, orienterte i forrige uke politikerne i Samarbeidsrådet for Sunnhordland og i rådet for Haugaland Vekst IKS om de vurderinger som Statnett med lokale samarbeidspartnere har gjort seg i utredningen. Han gikk gjennom dagens produksjonssystem. I grove trekk mates produksjon inn i nettet i Blåfalli og Litledalen, som sammen med transformatorstasjonen i Spanne og Håvik forsyner regionalnettsforbruket mellom Blåfalli og Skudneshavn.

I dag har regionalnettet kapasitetsproblemer som følge av økt forbruk og et reinvesteringsbehov. Planlagte økninger i forbruk og produksjon utløser behov for tiltak. Jakobsen listet opp de tiltakene som uansett er aktuelle selv med små endringer i industriforbruk og vindkraftproduksjon:

  • Behov for økt transformatorkapasitet i Spanne.
  • Ledningen mellom Skåredalen (øst for Haugesund) og Ølen må utbedres eller rives (ca. 30 km) innen 2017.
  • Ved realisering av konsesjonssøkte effektutvidelser i Litledalen, vil det være behov for økt kapasitet mellom Ølen og Skåredalen.
  • Tiltak ved stasjonene i Skåredalen og Ølen.

Flere alternativer vurdert

Nett_forsideHvis flere av de konsesjonssøkte vindkraftparkene i området blir realisert, blir det behov for å øke kapasiteten ytterligere mellom Ølen og Skåredalen. Det kan også bli behov for å forsterke nettet mellom Spanne og Klovning. Økt forbruk i Gismarvik Næringspark gir behov for økt kapasitet ut fra Spanne. Tiltakene er avhengig av hvor stor forbruksøkningen blir.

Ny ledning kan etter Statnetts vurderinger bygges fra ulike steder i nettet. Det er flere aktuelle tilknytningspunkter og mulige traséer for en ny ledning inn til SKL-området. Basert på tidligere studier og nye idédugnader, har planleggerne i Statnett kommet fram til følgende varianter:

  • Ledning fra øst.
  • Ledning fra Vestre korridor.
  • Ledning fra BKK-området.

Etter en grundig analyse av en rekke alternative tekniske løsninger og der sikring av forsyningssikkerhet har vært et viktig avkryssingspunkt, kommer en ny ledning fra øst best ut, og der følgende rekkefølge gir størst løft per trinn:

1. Den nordlige forbindelsen, mellom Håvik og Blåfalli
2. Sauda-Håvik/Gismarvik
3. Sauda-Kårstø
4. Kårstø-Håvik/Gismarvik

Billigst og raskest

NettbildeKonseptet med ny ledning fra øst er anslått til å koste 1,7 milliarder kroner (faste 2015 kr). Byggetiden i dette konseptet er anslått å være ca. tre år og nåverdien blir ca. 1,2 milliarder kroner. I dette konseptet har Statnett lagt til grunn en ledning fra Blåfalli på om lag 80 km. Her er det kun en ombygging av Blåfalli stasjon som er nødvendig, samt en ny stasjon i Gismarvik.

– Konseptet med ny ledning fra øst innebærer den korteste ledningen, og det kan være mulig å i stor grad følge dagens regionalnettstrasé, med unntak av enkelte tett bebygde områder. Dette konseptet er derfor å foretrekke fremfor de andre ny-ledningskonseptene med tanke på miljøvirkningene, fordi vi kan potensielt kan bygge parallelt med regionalnettstraséen. Det vil likevel være en inngripen i naturen med en sentralnettsledning sammenlignet med dagens regionalnettsledning, og deler av traséen går i/ved turområder. Men siden det er mulighet å samle inngrepene i naturen har vi tilordnet dette konseptet en liten negativ miljøvirkning, heter det i utredningen.

Lokale gevinster

For Haugaland Kraft/SKL betyr Statnett-prosjektet med ledning fra øst en mulighet til å oppnå gevinster på både kort og lang i planleggingen av regionalnettet i området. I utredningen antydes disse sparte investeringene i regionalnettet på kort sikt anslått til ca. 200 millioner kroner. Og det legges til:
– En ny ledning fra øst kan bidra til at regionalnettet forblir på dagens 66 kV spenningsnivå. Det vil i så fall gi betydelige besparelser i regionalnettet, langt over de 200 millionene som er anslått på kort sikt. Det østlige konseptet kan også ha mulige gevinster å hente ved koordinering med oppgraderingen mellom Sauda og Blåfalli.

I videoen som følger denne saken har vi intervjuet divisjonsdirektør John Harald Jakobsen om konseptutredningen.