Strandgata i Haugesund. Arkivfoto: Marius A. Haugen.
Strandgata i Haugesund. Arkivfoto: Marius A. Haugen.

«Et sentrum for hva og hvem?»

«Vi i SV deler ikke det politiske flertallet sin begeistring for å bruke hundrevis av millioner på lage mer plass til bilen i sentrum», skriver leder i Haugesund SV, Trine Meling Stokland.

LESERINNLEGG: Førstkommende onsdag behandler bystyret kommunedelplan for sentrum. En plan som har vært en het potet gjennom hele valgkampen, særlig mellom de største partiene. Høyre har lenge ivret etter å få fortgang i sentrumsplanen, men har nylig levert omfattende endringsforslag og utsatt behandlingen i tolvte time.

Temperaturen i sentrumsdebatten har vært høy, frontene tilsynelatende steile og paradoksene flere. Det har tidvis vært fristende å stille spørsmål om hvem som springer ærend for hvem, men jeg velger heller å spørre: For hva og for hvem skal vi utvikle sentrum?

Intensjonen bak endringsforslagene til Høyre er å gi investorene «friere tøyler». Både Høyre og FrP vil bygge mer, bygge høyere og ha færre hensynssoner enn hva planen legger opp til. God tilgang til parkeringsplasser og fremkommelighet for bil er også viktig.

På onsdag vil de samme partiene trolig også sette en stopper for planen om en sammenhengende kyststi fra sentrum til Killingøy. Med et annet vedtatt friskt i minne er det ikke til å unngå å peke på det paradoksale; Villaene i Asalvika skal altså slippe å få denne turstien på grensen av eiendommen sin. Mange av beboerne langs Karmsundgata må derimot tåle å få en firefeltsvei gjennom hagen.

Sentrum er også en hovedsak for Arbeiderpartiet. AP er tydelige på at de vil styrke sentrum fremfor «periferien» og har blant annet tatt til ordet for å senke eiendomsskatten for gårdeiere og handelsdrivende i sentrum, legge til rette for svømmehall på toppen av parkeringsanlegget i Grytå og legge opp til mer handel på Flotmyr.

SV er også opptatt av by- og sentrumsutvikling. Vi er enig med Arbeiderpartiet at sentrum må prioriteres foran periferien. Vi vil også prioritere boligbygging på Flotmyr fremfor Fagerheim, og legge detaljhandel i sentrum fremfor på Raglamyr. Å bruke redusert eiendomsskatt som en gulrot, er vi (kanskje ikke overraskende) langt mer uenig i.

Vi deler heller ikke det politiske flertallet sin begeistring for å bruke hundrevis av millioner på lage mer plass til bilen. Vi mener at sentrum trenger grønne lunger og lekeplasser, ikke flere parkeringsplasser. Derfor har vi tatt til ordet for å skrinlegge planen om parkeringsanlegg i Grytå.

Når det gjelder boligbygging ønsker vi også å bygge tett, men helst tett og lavt, på rett sted og på rett måte. For oss er det viktig at kommunen spiller en aktiv rolle i boligpolitikken. Områdeplanen for Flotmyr er viktig for å legge til rette for gode oppvekstmiljø, at det bygges variert og at det bygges boliger som vanlige folk har råd til å kjøpe.

Sammen med gåstrategien og sykkelstrategien er sentrumsplanen et viktig verktøy. Om verktøyet brukes på rett måte, kan det føre med seg lavere bilbruk og reduserte kostander til transport og infrastruktur. Det kan også skape nye og gode oppvekstmiljø, møteplasser, styrke kulturlivet og bidra til å utjevne levekårsforskjeller mellom bydeler.

For SV handler ikke sentrumsplanen om å skape mest mulig vekst. For oss er planen først og fremst et viktig verktøy for å skape en mer kortreist, miljøvennlig og levende by. Dette perspektivet har lett for å drukne i debatten om hvem som kan tilrettelegge for best og mest vekst, på næringslivet og bilens premisser.