KOMMENTAR: Åtte velforeninger i samme takt og med samme budskap: denne detaljplanen er ingen tjent med. Onsdag kveld måtte de innse at et klart flertall i bystyret ikke tok hensyn til dem.
Velforeningene med tilhørighet i alle nabolagene som er berørt av utbyggingen på Kvernatunet i Haugesunds nordøstre bydel, nærmere bestemt i området vestenfor oppgangen til Stemmen og Djupadalen, har kjørt et forbilledlig løp. De åtte velforeningene har servert argumenter og stått last og bram etter hvert som detaljplanen for Kvernatunet har gått sine runder gjennom den kommunale kvern med tidsfrister og møtetidspunkter. Vi snakker om en bydel i Haugesund som er allsidig sammensatt av blokker og eneboliger og som av den grunn langt fra representerer noen spesiell, priviligert sosial gruppe. De har til felles at de er glad i nærmiljøet sitt og setter stor pris på de etablerte og flotte naturomgivelsene sine. De har også hatt en stigende bekymring for utviklingen i trafikkmiljøet omkring seg. Gang-, sykkel- og biltrafikken er økende når stadig flere folk skal fram til diverse skoler, klubbhus, alle fasilitetene i idrettsparken, Haraldsvang naturområde og sykehjem. Konsekvensen av vedtaket i bystyret onsdag kveld er at det fortsatt er et politisk flertall for at Kvernatunet skal bygges. 114 flere boenheter og nye 200-250 mennesker skal få sine nye liv her. Løpet er i utgangspunktet kjørt, selv om ankemuligheter fortsatt finnes.
Bakenfor sympatien jeg har for denne iherdige og godt organiserte jobben fra et omforent naboskap, må jeg innrømme at jeg fra tid til annen lurer på om folk flest i regionsenteret er i stand til å ta innover seg hva en tøff fortetting av byen egentlig innebærer. Skal byen strekke seg mot klimamålene, må transportarbeidet ned. Byspredningen må begrenses, vi må bo tettere og gjøre oss mindre avhengig av bilen. Skal vi bo tettere, må vi med andre ord akseptere at omgivelsene våre endrer seg. Ledige tomter må utnyttes og bebygges. Med dagens prisnivå innebærer det en høy utnyttelse og sikkert et hopetall med vanskelige avveininger mellom økonomi på den ene siden og bokvaliteter på den andre. Vi må bare se i øynene at noen idyller forsvinner om vi skal bo tettere på hverandre. Byens «skyline» kommer til å endre seg fordi fortetting også innebærer at det må bygges boliger i høyden der forholdene ligger til rette for dette. Skal det bosettes mange tusen nye mennesker i Haugesunds sentrale byområde, vil det med andre ord legge et press på mange nabolag og nærmiljø. Å tro noe annet, er å tro på julenissen. I den forstand kan en forstå fastheten i de politiske vedtakene som nå er gjort. Ledige, bynære arealer må utnyttes. Basta.
På den annen side savner jeg en større porsjon ydmykhet i Haugesund rådende politiske miljø. I saken om Kvernatunet er det bare å slå fast at Skjoldaveien er et svart får både i kommunen og fylkeskommunen, som er veieier. Denne veien er vital i forhold til trafikkavviklingen inn og ut av Haugesund sentrum, men er nesten uberørt av menneskehender de siste 10-15 årene. Passiviteten både i kommunen og fylkeskommunen har ført til at fylkesveien i dag er smekkfull av trafikksikkerhetsproblemer. Derfor har Frp’s Arne Løvvik et åpenbart godt underbygget argument når han ville ha en områdeplan på bordet før han tok standpunkt til detaljplanen for Kvernatunet. Vedtaket i bystyret innebærer forsåvidt at det er gitt klarsignal også for utarbeidelse av en slik plan, men trafikkløsningen for Kvernatunet er bestemt og byggehøyder fastsatt.
Langt på vei er det mulig å si at haugesundspolitikere i mange valgkull og på tvers av alle partier har seg selv å takke for at en slik opphetet lokal strid oppstår. De har ikke presset fram gode trafikkløsninger opp gjennom årene og heller ikke presset fylkeskommunen til å ta større ansvar for ei særs viktig trafikkåre i byen.