Frank Krogh Kongshavn_profilbilde

Sats på sentrum

LEDER: «Nå kan det imidlertid virke som enkelte av byens politikere har glemt hva de stemte på for et halvt år siden.»

SITAT: «Nå kan det imidlertid virke som enkelte av byens politikere har glemt hva de stemte på for et halvt år siden.»

I dag skal kommuneplanen og sentrumsplanen opp til 2. gangs behandling i formannskapet. Hvilket betyr at det nå er opp til politikerne å bestemme hvordan byen skal utvikle seg frem mot 2030. Forhåpentligvis står vi overfor et merkbart veiskille som vil gjøre Haugesund til et bedre sted å bo – og ikke omvendt.

Kommuneplanen består av to deler: En samfunnsdel, som er det man ønsker å oppnå med planen; og en arealdel (kart og reguleringer), som er virkemidlene en skal bruke for styre utviklingen i riktig retning.

Samfunnsdelen, som ble vedtatt av et enstemmig bystyre 3. mars i år, har tre overordnede målsetninger. Å utvikle Haugesund «til en by hvor det er godt å leve for innbyggerne, en by for hele Haugalandet og en by som er en konkurransedyktig aktør mellom Stavanger og Bergen.» Som pålagt av byens øverste politiske organ er det disse punktene administrasjonen har jobbet ut fra når de har utformet et forslag til hvordan vi skal realisere byens potensial og håndtere de utfordringene som ligger foran oss.

I tillegg har de innhentet en såkalt TØI-rapport (fra Transportøkonomisk institutt), der det er gjort analyser av tre scenarioer for arealutvikling i Haugesund. Det mest påfallende med analysen, er at den på alle parametere taler for å styre veksten i Haugesund inn mot sentrum, både når det gjelder bolig, handel og næring.

Nå kan det imidlertid virke som enkelte av byens politikere har glemt hva de stemte på for et halvt år siden, og er villige til å ignorere sentrale elementer i rådmannens forslag. De ser altså bort fra alle faglige anbefalinger, og da kan en jo lure på om det er andre interesser som veier tyngre enn byens ve og vel.

SITAT: «I dag er det 180.000 kvm. som er regulert til detaljhandel på Raglamyr, mot skarve 40.000 kvm. i sentrum.»

Vi kan ikke vite hva som er diskutert på de siste dagenes gruppemøter, men foreløpig er det i hovedsak Høyre som har tatt til orde for å endre noen grunnleggende premisser for planene. For eksempel ønsker de ikke å stramme inn vilkårene for næringsutvikling på Raglamyr, slik Arne Førre (H) argumenter for i denne avisen (s. 14). Det fremstår som noe respektløst med tanke på de prosessene en selv har vært med på å sette i gang.

Dette er selvfølgelig vanskelige beslutninger der mange hensyn skal ivaretas. Men hvis Haugesund skal beholde sin rolle som regionens økonomiske og kulturelle katalysator, er det overveiende mye som tyder på at vekst i sentrum er det beste alternativet. Og hvis en skal klare det, så må en kanskje skru igjen kranen på Raglamyr. Slik byer og tettsteder over hele landet er i ferd med å gjøre på tilsvarende «perifere» næringsområder.

Sannsynligvis har de fleste skjønt at det er på tide å bryte med den kjøpesentermentaliteten som var så populær på 80- og 90-tallet.

I dag er det 180.000 kvm. som er regulert til detaljhandel på Raglamyr, mot skarve 40.000 kvm. i sentrum, hvorav en fjerdedel ligger på Markedet. Det høres ut som et uheldig styrkeforhold som krever at politikerne våger å ta nødvendige grep.

La oss håpe de tar i bruk de verktøyene som beviselig gir best effekt. Bygg en by.