Rådmann Ole Bernt Thorbjørnsen har nå tatt standpunkt til en rekke dilemmaer for bypolitikken de kommende årene.
Bilde fra Strandgata.

Foreslår nye grep i Haugesund sentrum

Kommunedelplan for Haugesund sentrum er nå klar til endelig politisk behandling i formannskap og bystyre. Et omfattende utredningsarbeid har nå resultert i en visjon og strategi for hvordan prioriterte satsingsområder skal følges opp. Spesielt tas det nye grep i kjøremønsteret i kvadraturen. Dessuten skal atskillig flere kunne bo i sentrum.
Kvaliteter og egenart skal skal ivaretas.

Kvaliteter og egenart skal skal ivaretas.

-Planen vil være et sentralt styringsverktøy for å styre sentrumsutviklingen i ønsket retning, sier rådmann Ole Bernt Thorbjørnsen i sine kommentarer. Han slår fast at sentrumsområdet har kapasitet for den vekst som kommuneplanen legger opp til, både innen boligbygging og næringsvirksomhet.

-Det etableres også et etterlengtet forvaltningsverktøy i form av hensynssoner for bevaring av kulturmiljø, slik at kvalitet og egenart ved byens bebyggelse kan ivaretas på en god måte. Gjennom byrom- og gatebruksplanen, foreslått formveileder og oppfølgende tiltak legges det et godt grunnlag for en målrettet og helhetlig utvikling av byens uterom, skriver han og mener at planens prioritering av gående, syklende og kollektiv vil bidra til en bærekraftig byutvikling. Kommunens innbyggere gis muligheten til en kortreist hverdag og bedret folkehelse, samtidig som klimagassutslipp og fremtidig behov for kapasitetsøkning for biltrafikk reduseres.

Mellom 3000 og 6000 nye

Stort potensial for fortetting i sentrum.

Stort potensial for fortetting i sentrum.

Regionen vil ha behov for mellom 10.000 og 15.500 nye boliger innen 2030. Kommunen har lagt til grunn at minimum 1400 av disse boligene skal bygges i sentrumsområdet, gjennom fortetting og byomforming. En TØI-rapport har konkludert med at det må legges til rette for bygging av boliger for 3000 mennesker i sentrumsområdet frem mot 2030. Dette følges nå opp i sentrumsplanen.

Rådmannen viser til at en studie av fortettingsmuligheter i sentrum viser at det er mulig å oppfylle et slikt mål om kommunen kombinerer en fortetting i eksisterende bebyggelse og transformasjon av større områder som Flotmyr og Hasseløy Nord.

Han peker på at en kartlegging av arealreserver viser at det innenfor planområder er kapasitet for rundt 500.000 kvm nytt totalt bruksareal. Kapasitet for fremtidig boliger avhenger av hvor stor andel av dette som benyttes til dette formålet. En sammenligning av forskjellige scenarier i fortettingsanalysen viser at kapasiteten varierer fra 1300 til 11000 nye innbyggere innenfor planområdet, avhengig om man legger til grunn henholdsvis 10 prosent eller 90 prosent boligandel.

Rådmannen viser til at analyser imidlertid viser at det bør planlegges for en 50 prosent boligandel for hele området. Dette vil gi kapasitet for nesten 6000 nye innbyggere, samtidig som det er tilstrekkelig kapasitet for vekst innen handel, tjenesteyting og kontorarbeidsplasser.

Minstestørrelse på bolig?

I sentrum skal det være plass for både små og store familier.

I sentrum skal det være plass for både små og store familier.

Underveis i planarbeidet har det pågått en diskusjon om det bør defineres en minimumsstørelse for boenheter på 45 kvm BRA som ledd i strategien for å bidra til kommunens mål om en variert beboersammensetning og gode bomiljø i sentrum. Mange som har levert innspill, har vært kritiske til forslaget og ønsker at kravet fjernes eller endres fra bestemmelse til retningslinje.

Thorbjørnsen viser i sine kommentarer at grensen for minste boenhet blir satt til 45 kvm BRA fordi dette er det minste arealet nødvendig for å tillate toroms leiligheter uten anstrengte løsninger etter TEK10. Mindre boenheter en dette vil nødvendigvis være ettroms leiligheter.

-En høy andel svært små leiligheter, hvor man bor i kortere tidsrom, bidrar ikke til å skape stabile bomiljø. Det er også viktig at det finnes et variert tilbud av boligstørrelser i nærområdet, slik at man ved behov for større eller mindre bolig kan unngå å måtte flytte ut av området, skriver rådmannen og mener at det bør fortettes med kvalitet, slik at man får leiligheter av en størrelse som tillater gode nok planløsninger og som er fleksible nok til å tjene som boliger over lengre tid.

Nye bestemmelser om uteareal

Ironman - en av de artige begivenhetene i sentrum.

Ironman – en av de artige begivenhetene i sentrum.

I høringsutkastet er det foreslått nye bestemmelser og retningslinjer for privat og felles uteoppholdsareal til bolig. Haugesundregionens Næringsforening og Sentrumsgårdene er i sine innspill kritiske til det som oppfattes som skjerpede krav til uteoppholdsareal. Arbeidsgruppen «Byens arkitekter» ser noen utfordringer med de nye bestemmelsene og foreslår en differensiering av kravene for de ulike delene av sentrum.

Løsningen ble også at krav til uteoppholdsareal er delt opp i soner med forskjellige krav. Sone 1 innbefatter sentrumskjernen og sone 2 inkluderer byøyene og øvrige områder innenfor sentrumsplanen. For et boligprosjekt i sone 1 vil det være krav om 16 kvm felles uteoppholdsareal pr bolig. For et prosjekt i sone 2 vil kravet være 30 kvm pr boenhet. I sone 1 kan halvparten av minimumskravet plasseres på tak eller lokk. I sone 2 må hele kravet løses på terreng. Rådmannen viser til at kravene for Haugesund sentrum er samsvarende med det som er akseptert for Stavanger og Sandnes sentrum, men noe lavere enn hva som er foreslått i ny regionalplan.

For noen prosjekter i sentrumsområdet vil det ikke være ønskelig eller mulig å etablere tilstrekkelig felles uteoppholdsareal på egen grunn. Det er derfor åpnet muligheten å inngå utbyggingsavtaler for å lokalisere 50 prosent av arealkrav til uteoppholdsareal i offentlige parker, lekeplasser og byrom innenfor en radius på 200 meter.

Nytt og gammelt om hverandre

Det nye og det gamle skal leve side om side i Haugesund.

Det nye og det gamle skal leve side om side i Haugesund.

Som ett av planens hovedgrep er det utarbeidet enhetlige hensynssoner for bevaring av kulturmiljø i planen. Hensikten med sonene er å gi kommunen et verktøy til å ta tak i forfall og manglende vedlikehold av eldre bebyggelse, samt gi rammer for å sikre kvalitet i nye byggetiltak som berører bevaringsverdig bebyggelse. I høringen har mange vært kritiske til omfanget av sonene.

-Hensynssoner for bevaring av kulturmiljø er en forutsetning for å hindre forfall og manglende vedlikehold, og kommunens viktigste verktøy for forvaltning av bevaringsverdig bygg i sentrum, understreker Thorbjørnsen og fortsetter:

-Hensynssoner betyr at det skal tas spesielt hensyn til bevaringsverdig bebyggelse ved nye tiltak, om dette er en ombygging eller nybygg. Det er ikke ensbetydende med en museumspreget tilnærming. Eldre bygg kan romme ny bruk og ny bebyggelse kan tilpasses eldre bebyggelse. Flere nyere byggeprosjekter i sentrum viser at ny og gammel bebyggelse sammen kan skape arkitektur med gode kvaliteter.

Den rette kombinasjonen

Sentrumsplanen har målsettinger om å prioritere gange, sykkel og kollektivtrafikk på bekostning av bil i sentrum. Dette er fulgt opp gjennom nye bestemmelser, gatebruksplan og forslag til tiltak. Mange har hatt meninger om dette i høringsrunden. Sentrumsgårdene mener at før man ser en økning i antallet myke trafikanter og kollektivreisende, så må tilgjengelighet for bil og mer gateparkering prioriteres. Haugesund Parkering AS ber om at fjerning av overflateparkering gjøres gradvis i takt med at utbygging av parkeringsanlegg under bakken gir flere langtidsparkeringsplasser.

Rådmannen peker for sin del på at i sentrumsområdet er rammene for utvikling av transportnettet relativt faste i forhold til nye utbyggingsområder, da bredden på de fleste gaterom allerede er satt. Utfordringen er da å forvalte den tilgjengelige plassen man har til å oppnå den rette kombinasjonen av tilbud til de forskjellige trafikantgruppene. Han mener at kommunen har funnet fram til en balansert løsning:

-Forslaget slik det foreligger nå er en mild prioritering av miljøvennlige transportformer. Forholdene for bilen er i det store og det hele relativt uforandret. Den største forandringen er prøveprosjekt med envegskjøring i Strandgata og fjerning av et kjørefelt i Skåregata og Skjoldavegen til fordel for sykkelfelt. På den andre siden planlegges det for et større parkeringsanlegg i Grytå, med plass til 500 biler, som vil gi bedre parkeringsmuligheter for bil i sentrum. En fremtidig utbygging av Karmsundgata vil gi langt større fremkommelighet for biler i sentrumsområdet.

Økt fremkommelighet for busser i Strandgata

Da planforslaget ble lagt ut til høring, lå det inne to alternativer som skal gi bedre fremkommelighet for buss i Strandgata. Bakgrunnen er at gaten i dag har trafikk i begge kjøreretninger og stedvis kantsteinsparkering. Til tider skaper dette fremkommelighetsproblemer for buss som kjører nordover i gaten. Særlig kan dette være en utfordring ved varelevering eller feilparkerte biler.

-Konsekvensene av begge alternativer er utfordrende å forutse med en høy grad av nøyaktighet, sier Thorbjørnsen. Flere av innspillene vektlegger viktigheten av gateparkering for handel og tjenesteyting i gaten. Det er ikke praktisk mulig å forutse dette på forhånd. Det er heller ikke mulig å forutse helt nøyaktig hvordan trafikken vil omfordele seg ved envegskjøring av gaten. På grunn av denne usikkerheten anbefaler rådmannen at valgt løsning innføres gradvis som prøveprosjekt. Han konkluderer deretter med at hn samlet sett vurderer alternativ 2, envegskjøring, som alternativet som best ivaretar flere hensyn.

Nei til boliger i andre etasje

Mange har i høringsrunden vært kritiske til bestemmelse om at det ikke tillates boliger i 2. etasje i kvartal langs Haraldsgata. Det bes om at bestemmelsen endres slik at fordeling mellom bolig og næring kan avgjøres i hvert enkelt prosjekt.

Rådmannen mener at dersom det satses ensidig på boligbygging, vil antallet kontorarbeidsplasser i sentrum faktisk reduseres. Det er ikke i tråd med målene i planen eller kommuneplanen. Grunnet høy prisvekst på boliger i forhold til næringslokaler har flere byer hatt utfordringer knyttet til dette. Bygging av boliger er mer lønnsomt enn bygging av næringslokaler. Et verktøy som kommunen har for å sikre at det bygges næringslokaler i sentrum er å prioritere næringslokaler i sentrum. En slik prioritering er å ikke tillate bolig i første og andre etasje langs Haraldsgata. Rådmannen anbefaler av den grunn at det ikke gis generell tillatelse til bolig i andre etasje for bygg i Haraldsgata.

Nei til kollektivterminal ved Landmannstorget

Etter tidligere innspill fra Haugesundregionens Næringsforening har kommunen fått utredet muligheter for etablering av busstasjon ved Landmannstorget. Utredningen ble gjennomført av Urbanet Analyse AS. Rapportens anbefaling, som er lagt til grunn for kommunedelplanen, er at viktige terminalfunksjoner fortsatt lokaliseres på Flotmyr.

Næringsforeningens innspill var å flytte terminalfunksjoner som i dag ligger på Flotmyr ned til Landmannstorget, for å styrke sentrum ved å styre all busstrafikk ned hit. Særlig ble det vektlagt at langdistansebusser burde ha et stopp ved stasjonen.

I rapporten er anbefalingen at holdeplasser i sentrum bør forbeholdes by- og forstadsruter. Andre busser, som region- og langdistansebusser, anbefales kjørt gjennom Karmsundgata og til og fra terminalen ved Flotmyr. Bakgrunnen for dette er at langdistansetrafikk trenger en effektiv og rask trase gjennom byen, samtidig som sentrumsgatene og holdeplassene her har begrenset kapasitet. Rådmannen er enig.

Videreføring av kyststi/strandpromenade

Ole Bernt Thorbjørnsen_2Et annet kontroversielt forslag er spørsmålet om sammenhengende strandpromenade fra Indre kai til badestranden i Asalvika.

-Kyststien er foreslått lagt inn i denne strekningen som en oppfølging av kommunens gåstrategi og det generelle arbeidet med folkehelse i kommunen. Tilgangen til bybadestranden er et viktig ledd i å tilgjengeliggjøre rekreasjonsområder for sentrumsbefolkningen. Sentrumssonene kom dårligst ut i den gjennomførte levekårsundersøkelsen, og tiltak som kan bidra til å styrke sentrum som boområde bør prioriteres, skriver Thorbjørnsen.

I dag avsluttes havnepromenaden nord for indre kai, og de som ønsker å gå langs kysten må følge gatenettet lenger oppe i bebyggelsen.

-Det er flere gode grunner til å endre på dette, argumenterer rådmannen. Han mener tilgjengeligheten vil øke; veien vil oppleves kortere ved en direkte sammenheng mellom bybadestranden og bysentrum. Dette vil også være et tilskudd til byen som reiselivsdestinasjon. Turen langs sundet vil tilføre mye til opplevelsen og i forlengelsen vil denne naturlig kunne kobles sammen med kyststiens start i Rekavika. Man vil på kort tid kunne gå langs vannet fra sentrum til Kvalen, via riksmonumentet.

-Det viktigste argumentet knytter seg kanskje likevel til fysisk tilgjengelighet for alle. For en stor del av befolkningen vil det være perioder i livet hvor det er vanskeligere å komme seg frem til fots. Det være seg for grupper med nedsatt funksjonsevne som rullestolbrukere og eldre med rullator, eller familier med barnevogn og småbarn på sykkel, skriver han og ber samtidig politikerne om ikke å ta hensyn til de mange protester som er levert inn fra private grunneiere på strekket fra Kyvik-kaien til badet i Asalvik.

Plandokumentet er omfangsrikt og godt illustrert. Vi rekker ikke å få med oss alle detaljer, men tar gjerne til slutt med at rådmannen foreslår at det i områdereguleringden for Flotmyr må tas høyde for en fremtidig etablering av trase og stasjon for lyntog eller høyhastighetstog.