reisebrev1

Kvinner som er eldre enn de ser ut

Det må være drømmen til de fleste, å virke ti år yngre ut enn en er, både i sinn og skinn. Men de to tyske damene på Deutsche Bahn røpet seg i løpet av de to første sekundene.

REISEBREV: De eneste synlige toglofferne over 24 er på oppløpssiden gjennom Tyskland. Etter 40 grader i Stuttgart hadde vi et lønnlig håp om at de effektive tyskerne hadde kontroll på air-condition og kald drikke på toget, men hvis de i det hele tatt hadde air condition, var den montert feil veg.

– Lura på om någen he ståle heila stedle på grenså, sa maen, og la tørt til. – Då får di barre behålla det. Di trenge det merr der di komme i så fall. 

Konduktørene så virkelig ut som de kom fra en dårlig betalt sommerjobb i skjærsilden og orket ikke å kaste så mye som et blikk på billettene en gang. Men de to damene, som ikke var eldre enn de så ut, var skodd for utfordringer og klarte seg fint. 

I kofferten med ubrukte hjul lå det remedier for alt som kan skje i løpet av en fem timers togtur. Vifte, kjølende Eau de Cologne 4711, matpakke, drikke, kryssord, lommetørkle i en liten pose og et lite teknisk vidunder fra 80-tallet, en discman pluss et sett øreplugger. Men det var ikke lukten av kölnischer wasser som røpet alderen deres, men det faste ekorngrepet rundt håndtaket på kofferten, som var låst med hengelås. Et kroppsnært forhold til kofferten utelukket bruk av hjulene. 

Maen ble sjarmert av de tilårskomne, som strevde en halv time med discmanen og de to ørepluggene som skulle deles på fire ører, før de endelig fikk satt på gratis cd`en om blomstringen i Moseldalen. 

– Eg ser for meg alt di har i kofferten, sa maen, som har reist med årgangskvinner før. – Hallstrømper, knestrømper uten strikk så di isje stoppe blodomløpe, tynne strømpebukse av den tjokkaste sorten med den solbrune teinten, storblomstrete tunika. nattsjole i nylonsilke, tøfler, polyesterbukser med strikk i live, Tena Lady i ein diskre liten plastikkpåse å te slutt pannebådn med brem på te solrike dagar. 

Maen ble sulten av å tenke på alt det gode som følger med en grossmutter med et bankende, raust og romslig vaffelhjerte i brystet. Han siterte drømmende.

– Oberscäubchen, Liebenknogelknüdeln, Spargel…

– Leser du fra rutetabellen eller menyen? 

– Samma det vell, sa maen og huket tak i konduktøren, Hildegard den hardbalne, i det hun hastet forbi. 

– Haben Sie Kaffee, sa maen bedende, mens Hildegard trakk klippetanga med en glidende bevegelse, som røpet at hun hadde 20 års konduktørkompetanse, alternativt lang erfaring som stuntkvinne med to seksløpere i westernfilmer. 

– Gar nicht, sa hun og klippet til både maen og billettene. – Eg ska rife hode af deg, så det ut som hun sa, men det mente maen var tilgivelig etter som hun rullet fram og tilbake i en 40 graders tube dagen lang.  

Vi er snart hjemme hos mannens beste venn likevel, kaffemaskinen med kapsler for de fleste behov. Og ferien er ikke slutt. 

– Då ska eg gjørr ingenting. Eg gjore ingenting i går heller, men eg blei`sje heilt ferige, sukker maen tilfreds og krysser av land nummer 25 sammen med kånå.

Sett fra vinduet…