Kommentar ved Harald Dale:
Det skal handle om åpenhet og innsyn. I et år med lokalvalg og politikere som står fram med godsakene sine og ber om tillit hos velgerne, kan det være på sin plass å minne om at det er uhyre viktig å kikke politikerne i kortene også etter at de er valgt,. Det blir nå vanskeligere fordi Stortinget har endret offentlighetsloven slik at politikerne kan lukke flere møter, holde offentligheten borte og hemmeligholde flere dokumenter. Til stor sorg for alle som ønsker et samfunn med maksimal åpenhet og innsyn i hvordan de folkevalgte forvalter vår tillit.
Dessverre var vår egen stortingsrepresentant Geir Toskedal fra Kristelig folkeparti en av forslagsstillerne til lovendringen. Det burde han ikke vært, og jeg tror heller ikke han ville vært det dersom han hadde sjekket saken med Jesus på forhånd. For beskjeden derfra er helt tydelig: ” Det jeg sier dere i mørket, skal dere tale i lyset,” skal han ha sagt til disiplene. ”Det dere får hvisket i øret, skal dere rope ut fra hustakene.” Tydeligere kan det ikke sies.
Geir Toskedal tenker dessverre motsatt. Han begrunner økt hemmelighold med at politikerne trenger arbeidsro og at kravet om innsyn og åpenhet gjør det politiske arbeidet mindre effektivt. Mindre åpenhet er nødvendig for en grundig, forsvarlig og kvalitetssikret saksbehandling, sier Toskedal. Et samlet presse-Norge protesterte uten å bli hørt. Jusprofessor Jan Fridthjof Bernt er nådeløs i sin dom. ”Dette er ikke demokrati. Nå flytter man politikerne inn på rådmannens kontor og lukker døra etter seg,” sier han. Foreløpig er det Oslo, Bergen, Tromsø og fire fylkeskommuner der innbyggerne får sine demokratiske rettigheter redusert. Disse har såkalt byrådsparlamentarisme med lokale regjeringer sammensatt av heltidspolitikere.
Men det kan komme til oss før vi aner. En storkommune på Haugalandet med over 100.000 innbyggere kan utløse krav om parlamentarisme også her grunngitt med at det er mer effektivt og gir mer ledelse for hver skattekrone. At det også gir færre demokratiske retter til innbyggerne synes å være underordnet. Men det er nettopp demokratiet det rammer fordi lovendringen legger til rette for lukking av saksbehandlingen slik at ubehagelige fakta og argumenter kan skjules. Dette er brudd på en lang tradisjon med åpenhetskultur i forvaltningen, sier stortingsrepresentantene fra småpartiene Senterpartiet, Sosialistisk venstreparti og Venstre som var de eneste som stemte mot.
I rettferdighetens navn skal det sies at Geir Toskedal ikke er en ensom synder i denne saken. Han var en av fem representanter som leverte inn forslaget. Mest oppsiktsvekkende er det at Arbeiderpartiet og Jonas Gahr Støre var med på ferden og stemte for mindre åpenhet. Oppsiktsvekkende fordi det ikke er så lenge siden 22.juli-katastrofen der vi forbløffet en hel verden fordi vi svarte med å gå i rosetog med statsminister Jens Stoltenberg fra Arbeiderpartiet i spissen. Vi skal møte grusomhetene med mer åpenhet og mer demokrati, sa han. Det er virkelig synd at det viste seg bare å være ord, det også.
Når stortingsrepresentant Geir Toskedal fra Kristelig folkeparti i denne saken valgte å prioritere politikernes interne arbeidsform framfor åpenhet og innsyn, så synder han også mot kravet om meroffentlighet som er selve grunnprinsippet i offentlighetsloven. Loven skal nemlig brukes til mest mulig offentlighet og ikke det motsatte. Det betyr at mest mulig skal skje ”ute i lyset og ropes ut fra hustak.” Det er synd du ikke hørte på Jesus, Geir.