Gro Aina Skauge
Gro Aina Skauge

Styggen på ryggen

" Vi går alle rundt med sekker på ryggen, og det er opp til deg selv om du vil fylle den til randen med murstein eller ballonger"

KOMMENTAR: Jeg lurer sånn på hvorfor vi ikke opplever lukter og følelser likt? Ser du nøyaktig den samme fargen som meg når vi ser på himmelen? Hvorfor liker vi ikke samme parfyme, hvorfor faller vi ikke for samme menn/damer?

Jada, jeg vet…vi er ulike…men hvor ulike er vi? Hvorfor ønsker kanskje noen sterkt å ta sitt eget liv i en situasjon som jeg, og mange andre, ser på som kanskje «bare» en dårlig dag? Svaret er selvfølgelig ekstremt kompleks, og det finnes nok ikke bare et svar. Men jeg synes det er så spennende hvordan livene våre blir satt sammen. En ting er personligheten vår, men tenk på alt som har fått være med å forme oss. Gata vi vokste opp i, den fantastiske læreren, eller den aldeles iskalde og grusomme læreren, venner, kjærester, situasjoner, et stygt blikk fra noen du knapt vet hvem er. Ble du gjort stas på ved bursdagene dine? Fikk du skryt når du danset over gulvet, eller lo de av deg? Noen lar stygge kommentarer prelle rett av, mens andre lar en enkelt kommentar være med å forme hele livet.

Jeg er nok en av de som har dratt med meg mye søppel opp gjennom årene. Jeg har rett og slett samlet på søppel. Blytungt søppel som føles som murstein. Min gode venninne, Unni, sier det så bra.

– Vi går alle rundt med sekker på ryggen, og det er opp til deg selv om du vil fylle den til randen med murstein eller ballonger. 

Det synes jeg gir et så kult bilde på det. Sekkene er like store og det er plass til like mye oppi dem, men det er opp til deg hva du vil fylle den med. Og det sier seg selv at mursteinen er hakket tyngre å bære rundt på. Men er søppelet først kommet oppi, er det jaggu ikke enkelt å kvitte seg med det. Det kreves virkelig tålmodighet, styrke og forståelse for å sette i gang en slik opprydning. Noe av søppelet vi bærer rundt på forstår vi ikke alltid er søppel engang. Vi vet kanskje ikke at vi bærer rundt på det hver dag. Skremmende!

Jeg tømte min sekk for om lag ett år siden. Jeg hadde så mye dritt oppi der at det nesten skvulpet over! Det rare var at jeg trodde jeg bare kunne fylle på med kjekke ting, så ble alt så mye bedre. Rett og slett nøytralisere elendigheten. Men istedenfor så druknet den fantastiske konsertopplevelsen, den knallkjekke jenteturen og den etterlengtede ferieturen i all dritten. Det var liksom ikke rom for det. Lykken ville ikke sitte i kroppen lenger enn akkurat der og da. Snakk om kortvarig lykke, som egentlig bare endte som energitap.

Litt etter litt kvittet jeg meg med alt slagget som hadde festet seg, ting som gnagde meg uten at jeg selv var bevisst på det. Var det store ultra spesielle ting som lå i sekken min? Nope! Men for MEG var det. Det var MITT søppel. Og det var bare jeg som kunne fjerne det. Men det hjelper veldig godt å ha et menneske du stoler 100 % på i en slik situasjon. En person som tåler å være søppelplass, har tålmodighet herfra til himmelen og kan rettlede og sette ting i perspektiv. Jeg er heldig som har et slikt menneske, men jeg låner henne med glede ut, for jeg skulle ønske alle kunne fått oppleve det rushet som venter deg på den andre siden. Den bunnsolide lykken er nemlig belønningen. Den følelsen slår alt!

Nå er jeg i ferd med å fylle sekken min på nytt, men denne sekken har et ganske så strengt filter. Nå samler jeg på gode stunder, gode mennesker, latterkuler, den gode samtalen og inntrykk i hverdagen som gjør meg glad. Jeg opplever selvfølgelig dårlige dager (og ikke minst dårlige hår-dager), men de får ikke sette så dype spor og sekken min er lukket for dritt! Derfor står jeg så mye sterkere når dagen er litt pyton og ting går litt på tverke. Og det er jo fordi jeg ikke er så oppgitt og frustrert inni meg lenger…jeg er rett og slett ikke full av dritt.

Så folkens,- gå ut og fyll sekken din med noe godt i helga, men hvis du merker at godfølelsen er fullstendig fjern på mandagen, så er det kanskje på tide å tømme søpla først!

– Gro Aina Skauge