SITAT: «For kommunene handler det å sikre seg inntekter. Økte inntekter. Dersom en samtidig greier å kutte kostnader, kan det tenkes at det blir nok penger til å gi de kommunale tjenestene den standarden vi kravstore innbyggere ønsker oss.»
HARALDSPLASS: En rekke oppslag i våre lokale medier i det siste forteller om stor overraskelse og til dels sjokk over økningen i eiendomsskatten. Både private boligeiere og næringslivet forteller i avisspaltene om urettferdighet, oppgitthet, matthet og fra næringslivet redusert lyst både til å arbeide og investere.
Bystyret har for første gang på 30 år vedtatt ny taksering av boligmassen og bruker nå de opplysningene Skatteetaten har om størrelse og verdie på våre hus, når de skriver ut den nye eiendomsskatten. Haugesundere er ikke aleine når de forteller om de nye skattelidelsene. Karmøy har gjennomført nesten tilsvarende kvantesprang og herfra kommer det også rapporter om pustevansker.
For kommunene handler det å sikre seg inntekter. Økte inntekter. Dersom en samtidig greier å kutte kostnader, kan det tenkes at det blir nok penger til å gi de kommunale tjenestene den standarden vi kravstore innbyggere ønsker oss.
En liten selvopplevd episode illustrerer: Jeg er medeier i en eiendom i min barndoms kommune. I tillegg er jeg talsmann for sameiet. En dag ringte ordføreren og ytret ønske om å kjøpe eiendommen som er ganske sentrumsnær. Han møtte en meget villig selger, men lysten forsvant kontant da pristilbudet kom. Om vi hadde samlet familien til en fest og kjøpt drikkevarene fra den øverste og dyreste hylla på polet, så hadde vi drukket opp eiendommen på en kveld. Markedsprisen var slik, sa ordføreren som aldri kom med nye tilbud.
Kort tid etterpå kom det brev fra kommunen som forkynte vedtak om eiendomsskatt. Den kommunale takstnemnda hadde fastsatt en markedsverdi som var seks ganger høyere enn markedsverdien ordføreren opererte med. Da var det snakk om penger som skulle inn i kommunekassa. Vi eier fremdeles tomten, jeg er fremdeles talsmann men har fått tilleggsjobben som ”eiendomsskattansvarlig”.
Eiendomsskatten er den eneste skatten som den enkelte kommune har full styring med og som i sin helhet går til egen kommune. Frp- politiker i Karmøy Einar Endresen har sammenlignet den med narkotika og narkotikabruk. Når en først begynner med det, er det lett å bli avhengig. For når våre folkevalgte ved neste budsjettbehandling igjen mangler penger for å holde valgløftene om bedre kommunale tjenester, da er det bare å skru opp satser og verdigrunnlag for eiendomsskatten.
Kanskje kan det være fristende, for vi nordmenn har stor vilje til å betale skatt. Forskningsleder Ottar Hellevik i Ipsos MMI har i aviskronikker presentert tall som viser at stadig færre av oss ønsker skattelette. I 1999 hadde 53 % skattelette som prioritert sak. I 2013 var dette tallet sunket til 13. Vi aksepterer skattenivået fordi vi får velferd tilbake.
Men det handler også om rettferdighet. Så lenge det norske skatteregimet oppfattes som rettferdig, vil det å betale skatt være solid forankra i folk flest eller ha legitimitet som det også heter. Derfor må Haugesund og de andre kommunene virkelig ta på alvor de rapportene som er kommet om urettferdighet i det nye eiendomsskattesystemet.
Mange oppfatter det som både sært og umoralsk å skattlegge det å ha tak over hodet for å sove, spise og bo og dersom denne skatten i tillegg oppleves urettferdig, kan det rokke ved våre positive holdninger til å betale skatt for å opprettholde velferd og fellesskap.