Fra jordskjelvøvelse i Katmandu, Nepal. Foto: Jim Holmes/Creative Commons.
Fra jordskjelvøvelse i Katmandu, Nepal. Foto: Jim Holmes/Creative Commons.

Gir vi for å bli likt?

Bilder av tekstmeldinger fra norske hjelpeorganisasjoner verserer i sosiale medier. «Du har gitt 200 kroner. Tusen takk for din støtte!» Så - gir vi for hjelpens skyld, eller anerkjennelsen?

AKTUELT: Den humanitære krisen har fått et voldsomt omfang etter jordskjelvet i Nepal lørdag. Mandag morgen er 3.600 mennesker bekreftet omkommet. Tallene ventes å stige.

I sosiale medier her hjemme verserer nå skjermgrabber fra mobiltelefoner som viser at man har gitt penger til hjelpearbeid i forbindelse med katastrofen.

Så, hva er egentlig årsaken til at man poster egen veldedighet på nett? Søker man anerkjennelse?

– Jeg tolker det slik at de som har gitt penger ønsker å oppfordre andre til å gjøre det samme. Jeg tror det fremstår som viktigere enn behovet for å bli likt, sier Berit Skog, førsteamanuensis på institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU til TV Haugaland.

Hun forsker på sosiale medier, og følger jevnlig med på trender som denne. Hun mener de som poster slike bilder raskt fremstår som en slags rollemodell, og at handlingen kan få en positiv smitteeffekt.

Merker effekten

Noen som merker denne effekten, er hjelpeorganisasjonen Unicef. De har fått inn over én million kroner i bidrag fra det norske folk etter at jordskjelvet inntraff.

– Jeg tror folk poster slike bilder for å oppfordre andre til å gjøre det samme. En 200-lapp er ikke noe å skryte av for folk flest, sier kommunikasjonsrådgiver Truls Brekke i Unicef.

Han mener jordskjelvet i Nepal trekker særlig mye medfølelse blant det norske folk, fordi mange selv har besøkt landet, eller kjenner noen som har det.

Pengene som kommer inn til organisasjonen går i første omgang til å sikre rent vann og forsvarlige sanitære forhold til de rammede.

– I neste omgang vet vi at en rekke skoler er ødelagt, og må bygges opp igjen, sier Brekke.