harald

«Da påskeevangeliet kom til barnehagen»

Her er ukens «Haraldsplass».

Kommentar ved Harald Dale:

4-åringen var mer enn oppskjørtet denne dagen etter barnehageslutt. Nesten sprekkeferdig. Det var like før påske og barnehagen hadde temadager om høytiden som nærmet seg.

De hadde tegnet, malt og pyntet i påskens farger, malt påskeegg og sunget påskesanger som passer til barna i barnehagen. De hadde hørt om inntoget i Jerusalem på palmesøndag og den sentrale lidelseshistorien som fulgte og som i mer enn to tusen år har vært og alltid kommer til å være selve ”plommen i egget” i det kristne budskapet.

4-åringen var tydelig rystet og kunne ikke vente med å fortelle: ”Mamma, pappa, har dere hørt om Jesus? Vet dere hva? Vet dere hva de gjorde med Jesus? De spikret han på ei fjøl og satte på han ei stikkekrone bare fordi han sa at han var løvenes konge!” 4-åringen var virkelig grepet av den sterke dramatikken i historien, men hadde såpass god oversikt over dyrene i jungelen at det fort ble enighet med foreldrene om at det helt sikkert var en annen konge en løvenes konge det var snakk om.

At det var bruk av begrepet jødenes konge som var årsak til den brutale handlingen, var på ingen måte nok til å roe ned det engasjerte barnet. Og det er lett å forstå. For i barnehagen lærer de bare positive ting som respekt for menneskeverdet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd, solidaritet i tillegg til å motvirke alle former for diskriminering. Det er klare føringer for hva som er rett og galt og ikke minst er det tydelig hva som er lov og ikke lov.
Hvor viktig det er å etterleve reglene i barnehagen, fikk jeg oppleve med mitt eget barnebarn på knappe tre år da vi satt sammen og så på Newton på NRK. Der skulle de på vitenskapelig vis teste om det er sant at ei skive alltid lander med den påsmurte sida ned når den faller i golvet. 3-åringen fattet interesse da de smurte på et stort antall skiver, men da de feide alt sammen ned på golvet, ble hun som en stålfjør i ryggen, pekte harmdirrende på tv-skjermen og sa: Det er ikke lov!

Nei, det er ikke lov å kaste maten på golvet. Det hadde hun lært i barnehagen sammen med alle de andre verdibaserte tingene som barnehageloven lister opp. Dagen i barnehagen er full av pedagogiske historier som skal bidra til trivsel i lek og læring samt trygt fellesskap og vennskap.
Derfor er det ikke rart at kontrasten ble stor da den ”lite snille” historien i påskeevangeliet ble fortalt. Å spikre en person på ei fjøl og trykke ei stikkekrone over hodet hans, var ikke i tråd med barnehagens verdier og rett og slett ikke til å forstå.
Men igjen er det barnehagens plikt å følge lover og forskrifter og der står det at barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon. Da hører formidling av påskeevangeliet med.

Jeg vet det ikke, men jeg føler meg sikker på at pedagogene i 4-åringens barnehage også formidlet det glade budskap som inntraff på 1.påskedag. Det kan nok imidlertid være krevende å forklare et barn nødvendigheten av å spikre noen på ei fjøl slik at vi andre skal få et godt liv i det evige perspektivet. Historiene lever uansett ulike liv i ulike barn og i dette barnet var det dramatikken langfredag som fenget og opprørte. Kveldspraten ble litt lengre denne dagen da påskeevangeliet kom til 4-åringens barnehage.
God påske.