Odin Staveland

– Jeg skulle ikke feige ut

AKTUELT INTERVJU: – Både tekst og musikk må kunne stå på egne bein, samtidig som de skal fungere godt sammen, sier Odin Staveland. I dag slipper han sitt første soloalbum «Mellom husene».

AKTUELT INTERVJU: – Både tekst og musikk må kunne stå på egne bein, samtidig som de skal fungere godt sammen, sier Odin Staveland. I dag slipper han sitt første soloalbum «Mellom husene».

– Er det veldig annerledes å jobbe med låter som bare er dine?

– Ja, det er på mange måter det. Mest fordi jeg har skrevet og spilt inn brorparten av plata på veien. Men det var nødvendig, for å finne sin egen greie, noe nytt som en føler er nær sannheten om deg selv. I lydbilde, tekster og valgene en tar. Det er alltid det største arbeidet. Her er jeg, liksom.

– Noen har du vel spilt ball med?

– Ja, jeg har spurt kompiser og musikere som inspirerer meg om å bidra. Det har de gjort, og det har vært en veldig bra prosess på alle måter. Jeg har blitt kjent med nye folk og lært enormt mye mer om meg selv. Hvor sur jeg kan være, for eksempel. Du går ned i depresjoner konstant når du holder på med ting. Tidligere har jeg hatt flere å spille ball med, men når du jobber alene er det lett å grave seg ned.

– Du har holdt på med en soloplate en stund. Hvor lang tid har du brukt?

– Egentlig ikke. Men jeg var nok altfor lat tidligere, og har ikke hatt den store driven etter å gjøre noe selv, annet enn å lage noe for andre eller prosjekter jeg selv er med på. Nå har jeg mer og mer fått en følelse av å være redd for mine egne ting, og hvis du skal ha det ut da, så må du gjøre det selv. Det har vært en prosess å komme til det punktet der en sier at nå skal jeg lage plata, å være klar for det. Det er ikke vits i å gjøre noe bare for å ha gjort det. Du må ha himla lyst, for det er jo jævlig stress. Utrolig gøy og stress.

– Hvor viktige er tekstene for musikken din?

– De er veldig viktige. Det handler om å stå for det en lager, at en synes det er interessant selv og at det ikke bare blir fraser. Hvis du skal ha tekst på musikk og den er dårlig, så faller alt annet vekk, så det må stå i stil. Både tekst og musikk må kunne stå på egne bein, samtidig som de skal fungere godt sammen.

– Musikken er temmelig ulik det du har gjort før. Hvordan vil du beskrive den?

– Ja, den er jo det. Nå drikker vi alle fra den samme dammen og kommer fra samme sted, men jeg har hatt fokus på gjøre ting nært, med minst mulig dilldall og effekter. Det er et ganske ærlig lydbilde og du hører alt som skjer. Og så bestemte jeg meg for å ikke feige ut på noen måte. Hvis jeg hadde lyst til å gjøre noe, så skulle jeg stole på det.

– Men å sette det i en sjanger, det vil jeg ikke. Jeg er dårlig på det generelt, og det er enda verre med mitt eget, så jeg håper noen kommer med et fett ord som kan definere musikken for meg. Plateselskapet river seg nok litt i håret, men jeg synes bare det er gøy hvis ingen kan sette fingen på hva det er.

– Var det en forutsetning at det ikke skulle bli Vamp-ete?

– Tja. Jeg har ikke tenkt så mye på det, men det er klart at når jeg skulle gjøre noe selv, så kunne det ikke ligne på det. Du kan alltids trekke paralleller, men det er ikke noe poeng å gå i de samme sporene. Jeg hadde ikke gitt ut denne plata hvis jeg følte at det lignet. Jeg fant tidlig ut hvordan soundet kom til å bli og stolte på at det kom til å gjøre mye av jobben. Det kom ganske naturlig.

– Du har sluppet to singler («Blindhet aveny» og «Livet») og gjort noen konserter med nytt materiale. Hvordan er responsen?

– Stort sett veldig bra. Men så er det noen som tenker: hva i all verden er dette? Og det er nesten det kuleste. Når de har hørt noen ganger på låtene, så vokser de på dem. Det er opplevelser jeg har hatt mange ganger selv, særlig tidlig i livet, og hvis en er interessert, så er det gjerne musikk som sitter lenger i. Den krever kanskje mer av noen enn en Vamp-låt, men jeg har ikke laget dette albumet for å gjøre noen en tjeneste. Når det gjelder «Blindhet aveny» så kommer den ikke og gir deg en klem akkurat, men jeg er veldig fornøyd med at plata er seg selv.

– Trigges du av å utfordre publikum?

– Ja. Det utfordrer også meg, og det gir energi til prosjektet når ting er litt på grensen. Jeg har egentlig alltid likt det. Mange av de tingene jeg har skrevet for Vamp trekker også i en litt røffere retning.

– Hva skjer etter plateslippet, skal du ut på turné?

– Vi skal ut og spille, men datoen for albumet ble satt så sent at alle releasekonsertene er ikke helt på plass ennå. Dette er første gang jeg jobber med et bookingselskap, så det er annerledes enn det jeg er vant med.

– Det er ikke så lenge siden du ble far for første gang, samtidig som du er med i Vamp og andre prosjekter. Hvordan rekker du over alt?

– Det er mye armer og bein, litt grining innimellom og veldig hektisk, men jeg har jo valgt det selv. Jeg prøver å la det gå minst mulig ut over minsten og reiser mindre enn før. Tidligere har vi vært oppe i 200 konserter i året, men jeg ønsker ikke det nå.

– Det er ny besetning i Vamp også. Hvordan fungerer det?

– Vi er i begynnelsen av en innspillingsprosess og lager låter, men vi er litt «all over the place» og alt er åpent fortsatt. Vi tester ut hvordan ting fungerer og har vært en liten tur i studio. Det var veldig bra, men vi har ikke 15 låter som er klare til spilles inn.

– Jeg føler jo at jeg har to nye prosjekter på gang. Det er litt slitsomt, men musikalsk sett er det bare utfordrende og gøy. Du slipper deg ikke ned og må ta ansvar. Jeg har alltid gjort det, men nå er det mer kniven på strupen.

– Har det å få barn betydd noe for deg rent kunstnerisk?

– Det har i hvert fall sparket meg noe voldsomt i ræva. Jeg ble mer effektiv og begynte å jobb på turné. Ellers hadde jeg ikke kommet i mål. Jeg kom meg opp om morgenen, skrev på bussen og jobbet etter konsertene. I stedet for å se film eller lese bok, så har jeg brukt tiden. Det har vært veldig bra og veldig gøy. Når du jobber med noe, så må du inn i en prosess, boble der du fjerner alt annet og finner en flyt i det du holder på med. Om du har en god idé, er det fortsatt masse arbeid som gjenstår før den funker. Det er greit å holde seg selv travel, så det skal jeg prøve å fortsette med.