HISTORISK: Her er Gelius Eikje 17 år og setter ny personlig rekord med 2,00 i Fredrikstad i 2011. Foto: Thorbjørn Fjeldheim
HISTORISK: Her er Gelius Eikje 17 år og setter ny personlig rekord med 2,00 i Fredrikstad i 2011. Foto: Thorbjørn Fjeldheim

Trives i høyden

Sindre Gelius Eikje er Haugesunds beste høydehopper på herresiden gjennom alle tider. Med sin personlig rekord på 2,10 har han knust eldgamle klubbrekorder – og det er bare begynnelsen.
NORGES BESTE HØYDEHOPPER: Sindre Gelius Eikje trener jevnlig på Bislett Stadion.

Sindre Gelius Eikje er Haugesunds beste høydehopper på herresiden gjennom alle tider. Med sin personlig rekord på 2,10 har han knust eldgamle klubbrekorder – og det er bare begynnelsen.

Sesongen 2015 er allerede karrierens mest suksessrike for høydehopperen fra Haugesund Idrettslag. Foruten å ha satt ny personlig rekord med 2,10, har han økt gjennomsnittlig høyde oppnådd i konkurranser med over 10 centimeter.

– Selvtilliten er på topp, og jeg ser ingen begrensninger på hvor høyt jeg kan hoppe framover. Under Ungdomsmesterskapet i Ulsteinvik, gikk jeg over 2,14, uten å berøre listen, og i 9 av 10 tilfeller vil det ikke bli riv på et slikt hopp. Holder jeg meg skadefri videre, er målet å komme over 2,16 innen 30. juni, og med det kvalifisere seg meg til Europamesterskapet for U-23, sier Eikje.

Opp- og nedturer

I Ulsteinvik jublet han vilt etter å ha klart 2,10 i første forsøk. Og jubelen var etterlengtet, for det har vært en del nedturer siden han begynte med høyde for seks år siden.

HISTORISK: Her er Gelius Eikje 17 år og setter ny personlig rekord med 2,00 i Fredrikstad i 2011. Foto: Thorbjørn Fjeldheim

HISTORISK: Her er Gelius Eikje 17 år og setter ny personlig rekord med 2,00 i Fredrikstad i 2011. Foto: Thorbjørn Fjeldheim

– 17 år gammel hadde jeg en lignende sesong som i år, hvor jeg gikk fra 1,85 til å sette personlig rekord med to meter. Etter det fulgte to år med lite framgang, og jeg skal ærlig innrømme at motivasjonen falt noen hakk. Etter gymnaset vurderte jeg satsingen min, og flyttet til Oslo for å studere. Først begynte jeg på universitetet, men angret og begynte kort tid etter på menighetsfakultetet. Alt for å følge drømmen om å bli prest. På samme tid så jeg på det å flytte til Oslo som en siste mulighet til å satse seriøst på idretten.

Mye av grunnlaget for suksessen er lagt i kjelleren på Bislett Stadion. I halvannet år har han vært tålmodig i treningsarbeidet, og det har endelig gitt uttelling.

– Nå er jeg mer motivert enn noen gang, og det gjør noe med deg å være Norges beste høydehopper. Å ta så mange pallplasseringer med gode resultater har vært over all forventning.

Den tidligere HIL-rekorden satte Terje Haugland med 2,01 innendørs i 1964, og 2,07 utendørs i 1973. Eikje er fornøyd med å skrive historie.

– Det er utrolig kjekt å ha rekorden og tenke på at en er Haugesunds beste mannlige høydehopper gjennom alle tider. Men jeg har ikke tenkt å gi meg enda, og håper å øke rekorden enda mer. HIL har flere talentfulle 17-åringer som puster meg i nakken, så jeg får passe på å gjøre det vanskeligst mulig å slå min rekord.

Perfekt balanse

Studiene ved Menighetsfakultetet (MF) betyr mye for Eikje, og er et pluss i treningshverdagen.

– Jeg kunne kanskje drevet på med høydehopp på heltid etter framgangen jeg har visst i det siste, men liker å gjøre andre ting enn idrett. For meg er studiene ved MF et pluss, for det gjør at jeg får en annen type mestring. Selv om mange ettermiddager går til trening, har jeg fått flere gode venner på skolen, som jeg er sammen med på dagtid. Etter to travle måneder med konkurranser, skal det nå bli herlig å konsentrere seg mer om studiene en periode.

Daglig trener han sammen med en gruppe av likesinnede på Bislett. Foruten flere økter med egentrening.

– Jeg er i en veldig bra treningsgruppe, hvor vi ofte spiser middag sammen etter treningsøkten. Det går mye i styrketrening, pluss basisøkter i forhold til rygg og mage. Jeg har vært mye plaget med vonde ankler, og må tilpasse spensttreningen. Spensten er nok det området jeg har mest å gå på, og trener dette gjennom stegtrening og hekkehopp.

Ber foran konkurranser

Troen på Gud er en naturlig del av livet til Eikje, og han innrømmer at han ber foran konkurranser.

– Under oppvarmingen pleier jeg å ha en stille stund, uten at jeg ber om å vinne. Bønnen går på at jeg ikke må være for nervøs, at jeg får gjort mitt beste og kan ha et gøy.

HØYEST: Her setter Gelius Eikje personlig rekord med 2,10 og vinner Ungdomsmesterskapet i Ulsteinvik. Foto: Thore-Erik Thoresen

HØYEST: Her setter Gelius Eikje personlig rekord med 2,10 og vinner Ungdomsmesterskapet i Ulsteinvik. Foto: Thore-Erik Thoresen

Teologistudiene gjør også at han kommer innpå folk på idrettsarenaen på en annen måte enn mange andre.

– Siden de fleste vet jeg skal bli prest, har jeg fått mange gode samtaler med folk på idrettsarenaen. Ofte har jeg helt bevisst på meg KRIK-genseren min, slik at folk vet hvor de har meg. Min største drøm, utenom idretten, er jo å bli prest. For meg handler det om å få fram mitt beste, og bety noe verdifullt for menneskene rundt meg.

Vil ha medalje i NM

Fortsatt står han tilknyttet HIL Friidrett, og er takknemlig for støtten fra klubben i Haugesund.

– I sin tid var det Gunnar Hauso som fikk meg til å begynne med høyde, og siden har personer som Terje Haugland og Eirik Apeland betydd mye for meg. I dag er klubben avgjørende for satsingen jeg gjør, gjennom økonomisk støtte til treningstilbudet jeg får gjennom BUL i Oslo, en av Norges ledende friidrettsklubber. Støtten jeg har fått gjennom konkurranser har også vært verdifull for meg.

Under Norgesmesterskapet i friidrett fra 31. juli – 2. august, i Haugesund håper han å betale noe tilbake.

– Jeg gleder meg utrolig mye til NM. Selv om nervene vil være på høykant, og bønnestunden vil bli noe lenger enn vanlig, sier Eikje smilende og fortsetter.

– Nå som jeg har bygd opp så mye selvtillit som jeg har, er ønsket virkelig å markere meg med sterk hopping i Haugesund. Den ene dagen du har lyst til å treffe med alt, og gjøre ditt beste, er når NM blir arrangert på hjemmebane. Målet er helt klart en medalje, så får vi se hvilken valør det blir.