Harald Dale

Natteravnen

HARALDSPLASS: «Deltakelse, forebygging og omsorg er den røde hovedtråden i veven. Det er kontakt og nærhet som er tingen.»

Natteravnene er et unikt innslag i norske byer, bygdebyer og tettsteder fredagskvelder og lørdagskvelder. Voksne, edru mennesker tar frivillig på seg å vandre rundt i sentrumsgater, være så synlige som mulig og på den måten virke forebyggende og dempende på atferd som kan føre til vold og skadeverk. De bistår også personer, oftest ungdommer, som av en eller annen grunn ikke er i stand til å ta vare på seg selv.

Den frivillige organisasjonen etablerte seg i 1990 og det finnes i dag, i følge organisasjonens egne nettsider, i alt 371 aktive natteravnsgrupper i landet.

Nylig markerte organisasjonen sine første 25 år der statsminister Erna Solberg hedret natteravnene for den store, uegennyttige innsatsen som de mange frivillige bidrar med. Hun lovet også å sikre gode rammevilkår slik at samarbeidet med politiet kan fortsette. I tillegg hedret hun tre personer som får tittelen ”Årets natteravn”. En av disse er vår egen Tor Aanensen. Derfor har jeg valgt å bruke overskrifta i entall:

Natteravnen Tor Aanensen fortjener å bli hyllet.

Den forlengst pensjonerte politimannen hadde forebyggende arbeid som sitt fagfelt i politiet. Og det er slik jeg kjenner Tor Aanensen. Hele mannen er skrudd sammen med utgangspunkt i verdibegrepene deltakelse, forebygging og omsorg. Aldri som passiv tilskuer fra sidelinja, alltid som aktiv medvirkende. Han forklarer det med oppveksten som inkluderte i alt fem brødre, en far som var sjømann og ei mor som hjemmeansvarlig. Vi var deltakere, sier han.

Natteravnene, Røde kors, svømmeklubben, rødrussen, idrettsmerketaking var det jeg listet opp da jeg snakket med han på telefonen for å gratulere med hederstittelen. Ja, svarer han enkelt, det har vært en lang rød tråd gjennom livet mitt. Arbeid med ungdom.

Natteravnene i Haugesund startet i 1991 og det var kommunen som tok initiativet mens Røde kors var organisasjonen som tok ansvar. Det var flere unge ungdommer på by’n i helgene da enn nå. Natteravnene hadde en stabiliserende virkning og politiet var glade for den påvirkningen de gule vestene hadde. De er like glade i dag selv om det slik jeg forstår det, er færre unge ungdommer i sentrum.

Han har heller aldri sluppet tak i sin politifaglige kompetanse. Den har også vært en tydelig rød tråd gjennom alle år. Som politimann kunne han pensjonere seg ved oppnådde 57 år og meldte overgang til jaktoppsynet på Hardangervidda. Her passa han på reinsdyr og jegere under reinsdyrsjakta sammen med politikollega og orienteringsløper Trygve Gullesen. Jaktoppsyn krever politimyndighet og den har han fremdeles når han fører tilsyn med hjorte- og rådyrsjakta i kommunene innenfor oss. Han er velsigna med sterke bein og god helse. Jeg tenker at det er det samme som gjelder enten han fører tilsyn med ungdom i Haraldsgata, reinsdyr på Hardangervidda eller hjort og rådyr: Deltakelse, forebygging og omsorg er den røde hovedtråden i veven. Det er kontakt og nærhet som er tingen.

Så må jeg spørre den forlengst pensjonerte politimannen om bevæpning av politiet slik vi ser det i dag. Selvsagt, i skarpe situasjoner, svarer han, men våpen dinglende på hofta er ikke mi greie, sier politimannen som vet at forebygging, kontakt og nærhet virker.

Gratulerer med tittelen ”Årets natteravn.”