harald

«Papiravis til evig tid»

Her er ukens «Haraldsplass».

Kommentar ved Harald Dale:

”Du høres ut som du skriver med fjørpenn, Harald!” Vi sitter på To Glass i Haugesund. Ledelsen i NRK Rogaland er på visitas og vi snakker framtid og journalistikk. Det er da den kjappe og muntre fjørpenn-uttalelsen kommer fra en av de unge vaktsjefene, og budskapet til meg var lettfattelig: Her har det siste toget definitivt gått fra deg!

Det er noen år siden den muntre kvelden på To Glass. Siden den gang har jeg fått meg iPhone, iPad og splitter ny Mac. I tillegg kan jeg mirakuløst ”ringe hytta på fjellet varm” før jeg drar hjemmefra, så helt bortreist i den nye digitale verden er jeg ikke.
Men på ett felt er jeg konsekvent motstrøms og endringsuvillig: Det gjelder papiravisa! Påstanden om at den stadig mer omfattende digitaliseringen vil ta livet av papiravisa og at det bare er et tidsspørsmål før den forsvinner, argumenterer jeg mot ved enhver anledning.

Avisproduktet på papir vil nok endre seg, men det vil aldri forsvinne. Til det er papiravisa for unik og ekte i forhold til et digitalt lesebrett: Du kan holde den, åpne den og lukke deg inn i den, den lukter godt og den gir deg en helt spesiell nærhet til innholdet. Et slikt produkt kan etter mitt syn umulig være døden nær.

Derfor var det oppløftende sist uke da opplagstallene for avisene ble presentert. Vår søsteravis på papir, Karmøynytt, økte med 4000 eksemplarer og det er et godt eksempel på at det fremdeles er papiravisa som drar lasset og er lokomotivet både for den økonomiske og redaksjonelle utviklingen. Uttalelser fra medieprofessorer støtter meg i det utsagnet. Derfor kan jeg legge følgende floskel i munnen på papiravisa: Ryktene om min død er betydelig overdrevet.

I tillegg kommer det nå forskningsrapporter som viser at ord som vi leser digitalt ikke har samme virkningen på oss som de ordene vi leser på papir. De to forskerne Maryanne Wolf og Anne Mangen ved Universitetet i Stavanger har funnet ut at det å lese på papir gir bedre konsentrasjon og læringseffekt. De som leser digitalt har altså mindre læringsutbytte; de husker teksten dårligere.

Dessuten har to andre norske forskere, Skeiseid og Arnesen, funnet ut at ungdomsskoleelever som brukte mest digitale læremidler, hadde dårligst resultater i engelsk selv om testene ble gjort på datamaskin.
Professor Naomi S. Baron ved American University i Washington forklarer det slik: Vi får et annet følelsesmessig forhold til det vi leser på papir enn til en e-tekst. Vi blir engasjerte, derfor blir vi også mer konsentrerte og vi både husker bedre og holder bedre oversikt over det vi leser på papir. Derfor bør unger få en bok de kan fordype seg i og ikke bli pusha over til digitale brett, sier professor Baron.
Det kan altså være noen som har lurt oss. For dersom disse opplysningene jeg har hentet fra Klassekampens vitenskapsjournalist Bjørn Vassnes er riktige, da er vi virkelig lurt.

Tenk bare på politikerne våre som for lengst har skiftet ut de gamle gode sakspapirene med lesebrett. De er lurt til å tro at å lese elektronisk både er mer effektivt og forenklende. Nå vet vi at resultatet er at de får med seg mindre av innholdet enn de gjorde med gamle trykte saksdokument. Jeg våger nesten ikke tenke på hva dette kan bety for nødvendig forståelse og innsikt i viktige saker de skal gjøre vedtak i.

Film er best på kino, heter det. For meg er både bøker og aviser best på papir. Fjørpenn-stempelet lever jeg godt med.