Siste:

Eg går å legge meg – av begeistring

"Hans underfyndige tekster er så på kornet at han få fem hundre publikummere til og le når han synger som Yatsy og terningen som triller på gulvet" - les vår anmeldelse av Tønes-konserten

FESTIVITETEN: Frank «Tønes» Tønnesen har på sitt finurlige vis spilt seg inn i den noe flyktige norske folkesjelen. Aktuell med albumet Vindbrest, som blant annet inneholder høydepunkter som «Grett å få besøg», om en fyr som absolutt ikke kan fordra å få besøk, samt en annen fyr, som treffer sin utkårede på «Antikkmesså på Figgjo».

Tilsynelatende brydd og beskjeden erkjenner Tønes at «Eg har aldri vært på den messo, men jo mer eg tenke på det, desto meir har eg lyst å dra…» Og folk hyler av latter. En latter som bygger seg opp, og sitter i.

Kveldens konsertpublikum kan godt oppsummeres som en kombinasjon av P2-lyttere, kulturinteresserte, som komplementere sin fortsatt voksende cd-samling bestånede av Vamp, Bjørn Eidsvåg og kanskje Odd Børretzen med Tønes visekunst. Et publikum som erkjenner det ujålete og hverdagslige – formidlet på uslipt Sokndal-dialekt

Sannsynligvis var det derfor Haugesunds storstue, Festiviteten, hadde ryddet plass og solgt hvert ledig sete til Sokndals store sønn. Tønes-debutantet trodde kanskje at de ville møte en mann og en gitar, men neida – seks mann på scenen, inkludert steelgitar, og en sjuende – som koret og spilte på sag  – Tønes drar på med et lydbilde som noen ganger har Neil Young-aktige fellestrekk.

Hans underfyndige tekster er så på kornet at han få fem hundre publikummere til og le når han synger som Yatsy og terningen som triller på gulvet.

Men mellom latterkuler og høy gjenkjennelsesfaktor dirrer det også en lengsel og sårhet i Tønes melodier. Det er et kunststykket i seg selv å veksle mellom humor og alvor mens du fortsatt bevarer troverdigheten, selv om alvor og humor aldri er langt fra hverandre. 

Under konserten undret jeg meg flere ganger om Tønes er morsom med overlegg, eller er det fordi det er en konsekvens av hans observasjonsevne. 

Tønes vokal forsvant inn i musikken de første 3-4 sangene, men heldigvis ble lyden av vokalen bedre utover i konserten. Og her kommer vi inn i selve Tønes-hjertet.

Er det ordene eller tonene som er viktigst hos Tønes? Mange av sangene er det teksten som bærer sangen, mens melodien og tonene kommer slentrende bak, og bygger den opp. 

spor som «Fluene», «Sån av Salve» og «Eg går og legge meg» er både tekst og melodi samstemte og Tønes står frem som en vise-artist av solid kaliber. 

 

Tønes

Sted: Festiviteten

Antall publikummere: 500 (utsolgt)

 

Anmeldt av: Alexander Urrang Hauge