Fortsatt sterk i troen

– Vi har på mange måter en storbys utfordringer med en liten bys økonomi, sier Ole Bernt Thorbjørnsen. Utfordringene står i kø for vår nye rådmann, akkurat slik han hadde forventet.

– Vi har på mange måter en storbys utfordringer med en liten bys økonomi, sier Ole Bernt Thorbjørnsen. Utfordringene står i kø for vår nye rådmann, akkurat slik han hadde forventet.

Forrige uke ble det kjent at Haugesund kommune gikk på et nytt stort budsjettunderskudd i 2014, som gjør at vi nå har en ubetalt gjeld på 163,3 millioner kroner. Og det er bare én av mange store problemstillinger som preger hverdagen til Thorbjørnsen.

Selv tar han det tilsynelatende med fatning og har ikke opplevd de første to månedene i jobben som en ilddåp.

– Resultatmessig er det litt verre enn jeg hadde forventet, men jeg visste at kommunen hadde utfordringer. Driften i fjerde kvartal er lik som i tredje, men så har eksterne ting som skatteinngangen gjort det verre, sier han, og rører ettertenksomt i tekoppen som står foran ham.

– Det kan jo fortsette i 2015. Eksterne ting kan vi ikke påvirke, men vi må forholde oss til det og skape rom for å håndtere det.

– Finnes disse rommene?

– Det må de. Og det som gjør at en kan tro på det er at vi ble 52 millioner billigere i fjor, men selv om vi måtte spare, leverer vi fortsatt strålende tjenester. Det er alltid rom for forbedring.

Høyt under taket

Thorbjørnsen kikker ut av vinduet i det fryktinngytende kontoret i andre etasje på rådhuset. Det er høyt under taket. På veggen henger innrammede bilder av tidligere rådmenn som kikker strengt på sin etterfølger.

– Se på denne fantastiske utsikten. Og se på dette kontoret. Det er et ærverdig bygg, for å si det mildt, erklærer han, uten behov for å markere at hans nye stillingstittel antagelig gjør ham til byens mektigste mann.

– Kan vi håpe at staten gjør grep som hjelper kommuneøkonomien?

– Det er vel første gang Haugesund opplever svikt i både skatt og rammevilkår. Vanligvis er det sånn at hvis den ene svikter, så kompenseres det av den andre. Jeg håper inderlig at regjeringen gjør noe, for kommunene hadde samlet sett en svikt på 2,5 milliard i fjor, men vi må rigge oss ut fra det vi vet.

– Tilskuddene til private barnehager, på 35 millioner, var ikke med i budsjettet. Hvordan er det mulig?

– Hm. Pass, sier Thorbjørnsen .

– Jeg registrerer kun at det er budsjettert for i 2015.

Verden slik den ser ut

Etter vedvarende påtrykk fra journalistens side, må han til slutt innrømme at det er mye å ta stilling til om dagen.

– Joda, det koker litt for tiden, med tanke på Karmsundgata, sentrumsplanen, regional plan, sykkelstrategi og så videre. Det er litt ketchupeffekt nå, og så kan du toppe det med krevende økonomi, forklarer Thorbjørnsen, før han ser det i et større perspektiv.

– Kommunestruktur er den siste innskutte bisetningen. Det kommer også til å rulle og gå nå, og i oktober vil vi få et nytt bystyre, men vi må jobbe med verden slik den ser ut i dag.

Det tar naturligvis litt tid å sette seg inn i alle sakene, og det er ikke alt en kan påvirke når en kommer inn fra sidelinjen.

– Alle prosessene som går nå startet i fjor eller før det igjen, og da blir jeg på en måte tilskuer til mye av det som skjer. Jeg dukker opp på innspurtssiden og har ikke hatt pulsen på hele gjennomgangen. Jeg gleder meg til å komme mer under huden på prosjekter som jeg eier.

Et relativt begrep

Noe av det han har satt størst pris på de første ukene i jobben, er å bli kjent med alle folkene han har rundt seg.

– Jeg har hatt «speed-date» med alle enhetslederne og truffet mange folk. Det er utrolig mange flinke og dedikerte mennesker her, og det gjør meg sterk i troen på at vi skal få det til.

– Er det politikerne eller administrasjonens ansvar å rydde opp?

– Helt klart administrasjonens. Det er rådmannens ansvar å fortelle hva vi må gjøre, og så er det politikerne sitt ansvar å følge eller endre innstillingen.

– Det nevnes ofte at vi må gjøre tøffe grep, men hva innebærer det helt konkret?

– Godt spørsmål. Det er jo et relativt begrep, men for noen betyr det endring, altså at en må gjøre ting på en annen måte eller bli ansatt en annen plass. I bunn og grunn handler det om å tilpasse kostnader og inntekter, , sier Thorbjørnsen, og rører litt i tekoppen igjen.

– Tøffe grep er å bli enda tydeligere på hva vi kan og ikke kan bruke penger på. Og for Haugesunds del er jo det ganske lett, for vi har ingen penger. Derfor må vi si nei fem ganger mer enn vi sier ja.

Rett på bunnlinjen

Han mener noe av løsningen er å definere hva som er godt nok.

– Vi må forholde oss til lovpålagte oppgaver og være tydelige i prioriteringen. 63 millioner er omtrent det Bjørgene omsorgssenter koster å drifte, men vi kan ikke legge ned Bjørgene for å få balanse i regnskapet.

– 63 millioner er en relativt liten del av totalbudsjettet på over 2 milliarder. Føler du noen gang at kritikken tas ut av proporsjon?

– Det som kan være frustrerende i en kommune er at det aldri er en avdeling som bruker 10 millioner mindre enn de kunne. Det er satt sammen sånn at du kan få store negative avvik, mens det er liten sjans for å øke inntektene tilsvarende.

Når det skal spares i alle ender, oppstår det naturlig nok spenninger mellom enhetene.

– Det er noen som leverer, og så er andre som ikke leverer det de skal, og det skaper utfordringer internt. Resultatet er bare på minus 2,8 prosent, men vi har ingen buffer, så hvert avvik vi leverer kommer rett på bunnlinjen. Det er som om du har brukt opp hele lønnen din en uke før ny lønningsdag. Du må jo ha mat og da ender du på minussiden.

– Vi må snu tankegangen

Rådmannen begynner å bli varmt i trøya. Vi er tydeligvis inne på noe som engasjerer ham. Å få økonomien på rett kjøl har også et psykologisk aspekt.

– Vi må slutte å ha fokus på hvorfor vi ikke leverer, og heller finne ut hva som er de gode driverne for å levere. Vi må snu tankegangen. Det er lett å finne avviksforklaringer, men vi må lage en kultur der det ikke kun er større rammer som skal til for å komme i pluss. Rammene er gitt.

– Tar Haugesund uforholdsmessig stort ansvar for regionale problemstillinger uten at dette kompenseres av nabokommunene?

– Jo, jeg synes absolutt det. Det var en Tysvær-politiker som sa at hvis Haugesund hadde fått eiendomsskatten fra Kårstø i ett år, så hadde Tysvær overtatt Haugesunds plass på Robek-listen. Det er mange tilfeldigheter i spill, sier Thorbjørnsen.

– På kostnadssiden er vi et regionssenter. Det er her folk samles, som betyr at noen av utfordringene blir igjen hos oss. Vi har på mange måter en storbys utfordringer med en liten bys økonomi. Vi bærer en del regionale kostnader, men jeg synes signalene fra de andre kommunene er at de anerkjenner dette.

– Helt seriøst, hvordan ser resultatet ut til neste år?

– Det er min forventing, og en klar politisk forventning, at vi for inneværende år skal betale ned på underskuddet. Det ligger i forutsetningene for budsjettet, og det er vesentlig styrket, så min forventning er at vi skal levere et regnskap i pluss.